| dc.description.abstract | Gjennom vår masterstudie i grunnskolelærerutdanning, fikk vi presentert Sport Education som en pedagogisk undervisningsmodell i kroppsøving. Denne modellen fanget vår interesse som en innovativ måte å drive undervisning av idretter, der læringsutbyttene dreier seg om mer enn bare innlæring av ferdigheter i form av idrettsteknikker.
I denne studien ønsket vi å undersøke hvorvidt elevenes erfaringer med undervisning gjennom Sport Education kan føre til dybdelæring i kroppsøving, derav problemstillingen «Kan Sport Education bidra til å skape dybdelæringsprosesser i en norsk kroppsøvingskontekst?». I overordnet del av LK20 kommer viktigheten av dybdelæring tydelig frem, samtidig som Udir har utarbeidet en definisjon av begrepet (Kunnskapsdepartementet, 2017; Udir, 2019a). Videre presiseres det at kroppsøvingsfaget skal ha en dreining mot et mindre idrettsrettet fag, der idrettsperspektivet heller skal få en plass blant ulike bevegelsesaktiviteter (Udir, 2019c). Med dette som utgangspunkt, ble målet med studien å undersøke om Sport Education kunne være en pedagogisk modell som legger til rette for dybdelæring i kroppsøving, samtidig som man ivaretar idrettsperspektivet.
For å samle inn datamateriale til denne studien, gjennomførte vi fokusgruppeintervjuer med 16 tiendeklasseelever på en ungdomsskole i Sørøst-Norge. Ettersom denne studien baserer seg på andre menneskers erfaringer, tar studien utgangspunkt i hermeneutisk metode og en fortolkende tilnærming. Som Befring (2015, s. 20-21) utdyper, er hermeneutisk metode sentralt innenfor utdanningsvitenskap, og kan ses på som en fortolkende prosess der man ønsker å skape en forståelse. Det å bruke fokusgruppeintervju som metode for datainnsamling ble tolket som hensiktsmessig, ettersom målet med fokusgruppeintervju er å gi informantene mulighet til å diskutere og utveksle meninger med hverandre rundt et gitt tema (Befring, 2015, s. 76). I denne studien var vi ute etter informantenes erfaringer, og fokusgruppeintervjuer ga oss gode beskrivelser av deres tanker gjennom interaksjoner som oppstod mellom informantene.
Resultatene viser at elevene, med bakgrunn i definisjonene til Bolstad (2020) og Udir (2019a), på mange måter oppnådde en dypere forståelse av den kroppslige kompetansen de tilegnet seg. Elevenes beskrivelser viser at de etter perioden var i stand til å se hvordan de kunne ta i bruk det de hadde lært i mange ulike situasjoner. Samtidig kommer det tydelig frem at Sport Education gir elevene rom til å ta del i egne læringsprosesser. Elevene ble nødt til å ta ansvar for seg selv og andre, og ble utfordret til å samarbeide for å løse ulike oppgaver de ble gitt underveis. Det er likevel viktig å trekke frem de utfordringene elevene belyser, der det blant annet kommer frem at mangel på variasjon og færre tilbakemeldinger fra lærerne, for noen kunne oppleves som lite motiverende og problematisk. Avslutningsvis utdypes behovet for mer forskning rundt Sport Education i en norsk kroppsøvingskontekst. | |
