| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler implementering av kritisk tenkning på ungdomstrinnet. I en kompleks verden med en enorm tilgang på informasjon blir man nødt til å ta valg. Kritisk tenkning har fått en sentral posisjon i skolens styringsdokumenter i lys av utredningen til Ludvigsenutvalget (NOU 2015: 8). Spørsmålet man stiller seg er hvordan dette utøves i praksis. Oppgavens problemstilling er følgende:
Hvordan implementerer samfunnsfagslærere kritisk tenkning blant elevene?
For å besvare oppgavens problemstilling ble det utformet tre forskningsspørsmål:
* Hvordan forstår samfunnsfagslærere begrepet kritisk tenkning?
* Hvordan bruker samfunnsfagslærere et undervisningopplegg om Russland som aktør til å implementere kritisk tenkning blant elevene?
* Hvordan bruker samfunnsfagslærere kildekritikk for å implementere kritisk tenkning?
For å få svar på de spørsmålene som er stilt, ble fire samfunnsfagslærere på ungdomstrinnet intervjuet. Det foreligger i stor grad enighet om hva begrepet kritisk tenkning omhandler. Samfunnsfagslærerne knytter det til å stille spørsmål med hensikt om å forberede seg for noe. I klasserommet anvendes det ulike praksiser for å implementere kritisk tenkning blant elevene. I møte med Russland som aktør utøves det en undervisning med mål om å se en sak eller konflikt ut ifra ulike perspektiver. Dette gjelder både for den kalde krigen og dagens situasjon i Øst-Europa med Russland som en sentral aktør. For å oppnå dette anvendes det en undervisningspraksis med fokus på muntlige ferdigheter. Dette skjer både ved at elevene prater med hverandre og gjennom lærerstyrte klasseromsdiskusjoner. Samfunnsfagslærerne var tydeligvis på at det var et gjennomgående fokus på kildekritikk. Metodikken som ble anvendt med formål om å utvikle kildekritisk tenkning var ulik, men det blir trukket frem at elevene blir utfordret på ulike kildeoppgaver. Samfunnsfagslærerne utøvde opplæring av kritisk tenkning gjennom utvikling av elevenes historiebevissthet, men her var det forskjeller på hvordan det ble praktisert. De samfunnsfagslærerne som hadde et bevisst forhold til utvikling av elevenes historiebevissthet, anvendte historie knyttet til blant annet Holocaust, og dens konsekvenser for samtid og fremtid. | |