| dc.description.abstract | En kvalitativ studie av hva man i norsk skole gjør både i klasserom og på systemnivå for å håndtere skolevegringsproblematikk. Lærere, fagarbeidere og ledere i skolen beskriver tiltak som gjøres i dag, og hva de tenker om mulige fremtidige grep for å håndtere og ikke minst forebygge skolevegring.
Sammendrag fra selve oppgaven:
Ny læreplan LK20 er på plass, hvor folkehelse og livsmestring er ett av tre tverrfaglige temaer som skolen skal legge til rette for at elevene får en innføring i. Dette er samfunnsutfordringer som norske myndigheter med ny læreplan ønsker å gjøre noe med, derfor igangsetter man denne prosessen alt i grunnskolen. Psykisk uhelse kan være en del av bildet når skolevegringssaker kommer opp, hvor eleven har vansker med å møte opp på skolen. Da er det ikke nok at man legger forholdene til rette på selve skolen, for disse barna er der ikke. Dersom skolen skal kunne hjelpe dem, må vi få dem til å bli i skolen. Ekstra utfordringer som covid-19-pandemien, har om mulig gjort ting enda verre for de elevene det gjelder, desto viktigere er det at man har fokus på skolenærvær i tillegg til skolefravær.
Skal vi klare det, trenger vi mer enn fagfornyelsen (LK20). Lærere og andre ansatte i skolen må vite noe om problematikken, og de trenger en verktøykasse å bruke av for å kunne benytte tiltak som fungerer. For tallenes tale er at man i alle klasser har elev(er) som utviser eller kommer til å utvise skolevegringsatferd, og da må forarbeidet være på plass i tillegg til å vite hva man kan gjøre når vegringen er et faktum. Skolevegring er en omfattende problematikk, hvis årsaker ikke engang er klare og kan ligge langt tilbake i tid. Med andre ord kan det bli vanskelig for en enkelt lærer eller kontaktperson å takle dette alene, vedkommende trenger støtte i kollegiet og fra ledelsen. Og ledelsen er mer enn bare rektor, skoleeier er også ledelse, og de kan gjøre mye for å håndtere skolevegringsproblematikk.
Denne studien har sett på hva de ansatte som er direkte i kontakt med elevene gjør for å forebygge og reversere skolevegring, og hva man gjør på systemnivå for å håndtere skolevegringsproblematikk. Funnene ble diskutert i lys av forskningsspørsmålene til studien, og viser at lærere og fagarbeidere er kreative når de hjelper elevene som strever, men at de etterlyser blant annet en felles rutine, en type felles forankret framgangsmåte som kan gi deres skole et klarere blikk på problematikken og et mer tydelig engasjement for å redusere antall tilfeller. Media og andre fagetater peker på at det tilsynelatende blir stadig flere barn og unge som opplever psykisk uhelse, og at dette er en typisk utløser eller opprettholdende faktor for skolevegring. Informantene peker på at lærere ikke har psykiatrisk kompetanse og etterlyser blant annet større nærvær fra helsesektoren. | |