Ledelse av endringsprosesser: Hvordan forholder skoleledere seg til endringsprosesser som kreves i organisasjonen ved innføring av Kunnskapsløftet 2020?

Abstract

I prosjektet er det undersøkt hvordan fire skoleledere fra ulike deler av landet forholder seg til endringsprosesser som kreves ved innføring av Kunnskapsløftet 2020. Det er tatt utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign og benyttet semistrukturerte forskningsintervjuer som metode for datainnsamling. Prosjektet har et fenomenologisk perspektiv, der formålet er å samle inn data fra skolelederne med utgangspunkt i tre ulike forskningsspørsmål, som belyser den overordnede problemstillingen. Forskningsspørsmålene baserer seg på følgende fenomener: motivasjon, motstand og varige endringer. Teoretisk grunnlag tar utgangspunkt i ledelse, endringsprosesser, motivasjon og motstand.

Resultatene kan tyde på at skolelederne motiverer lærere ved å sørge for god kommunikasjon og informasjonsflyt, nødvendig kunnskap om endringer og utnyttelse av profesjonsfelleskapet. Funn tyder på at skolelederne anser motstand som nødvendig for endringsprosessene. I møte med motstand må skoleledere avdekke den symbolske kapital for å komme i posisjon til å begrunne endring saklig, og synliggjøre nytteverdi tidlig i prosessen. Noen ganger må skoleledere benytte legitim makt og gi motstand tilbake. Skolelederne møter motstand i forbindelse med lojalitets- og styringsdilemmaer. Det kan tyde på at endringsprosesser ikke har fått etablert seg i en implementeringsfase, fordi skoleledere ikke har fått tid til å dekke kompetansehull og tilrettelegge for en grundig initieringsfase.

Skolelederne er opptatt av endring, nyskaping og utvikling gjennom å distribuere lederskapet, men de opplever det som krevende å balansere ytre krav med organisasjonens indre behov. Det har resultert i at de i større grad velger å gjøre de rette tingene gjennom transformasjonsledelse, fremfor å gjøre ting rett. Det skimtes en form for transaksjonsledelse, der de i en periode har sett seg nødt til å forvalte det bestående og tenke kortsiktig. Samtlige skoleledere er indre motiverte for å gripe fatt i det nye læreplanverket nå som skolehverdagen er tilbake i normal drift. Det ytres store forventinger til den dagen organisasjonene kommer dit at endringsprosessene i forbindelse med Kunnskapsløftet 2020 har blitt varige, og representerer organisasjonens kultur og verdigrunnlag.