Pasientinvolvering i beslutningsprosesser i palliativ fase
Abstract
Bakgrunn: Pasientinvolvering i beslutningsprosesser er et helsefaglig og helsepolitisk aktuelt tema. Bruk av uttrykk som "ingen beslutning om meg uten meg" i helsepolitiske dokumenter, legger føringer for hvordan beslutninger skal tas. Beslutningsprosesser for pasienter med kreft i hode-halsregionen i palliativ fase kan være kompliserte. Helsepersonells erfaringer med pasientinvolvering i slike beslutningsprosesser er i liten grad belyst i forskningen og lite problematisert i helsepolitiske dokumenter. Disse erfaringene er derfor tema for denne studien.
Hensikt: Studiens hensikt er å utforske hvilke erfaringer helsepersonell har med å involvere pasienter med hode-halskreft i en palliativ fase i beslutningsprosesser. Studiens kunnskapsbidrag er å belyse kompleksiteten i situasjonene og å få kjennskap til faktorer som hemmer og fremmer pasientinvolvering i beslutningsprosesser. Denne kunnskapen er viktig for å kunne lette vanskelige beslutningsprosesser.
Teoretisk forankring: Studien har en hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring. Den er også forankret i teori om palliasjon, beslutningsprosesser, pasientinvolvering og helsepolitiske føringer for pasientinvolvering.
Metode: Tre fokusgruppeintervjuer med totalt 13 deltakere er gjennomført. Utvalget består av leger og sykepleiere. Kvale og Brinkmanns seks trinns kvalitative analysemodell er fulgt i analysearbeidet.
Resultater: Helsepersonell forstår palliativ fase som et forløp med et varierende tidsperspektiv. Ulike beslutninger er aktuelle i ulike deler av forløpet. Helsepersonell har varierende erfaringer med pasientinvolvering i beslutningsprosesser. Situasjonene oppleves som komplekse og preget av ambivalens. Særlig oppleves informasjonsutveksling som utfordrende, der kontinuitet på ulike nivåer ses som en forutsetning.
Konklusjon: Pasientinvolvering i beslutningsprosesser for pasienter med hode-halskreft i palliativ fase er komplekst. Ambivalens preger helsepersonells erfaringer knyttet til informasjon, og pasienten får ofte ikke tilstrekkelig informasjon til å kunne involveres. Kontinuitet trekkes frem som en sentral betingelse for at pasienter skal involveres i beslutningsprosesser. Det er en vei å gå før pasienter som ønsker det blir involvert i beslutningsprosesser som angår dem