"Alle skal med, sånn at det er vi. Det blir som et puslespill" : en studie med blikk på inkluderende fellesskap, der økt bemanning utgjør konteksten
Abstract
Denne masteroppgaven undersøker hvordan barnehagelærere beskriver arbeidet med inkluderende fellesskap i barnehagen. Formålet er å få økt innsikt i og kunnskap om hvordan barnehagelærere forstår oppgaven med inkluderende fellesskap og opplever utøvelsen av dette arbeidet. Spesielt for denne masteroppgaven er at den har blitt undersøkt i en kontekst med økt bemanning. Den har blitt utført i tilknytning til et kommunalt prosjekt der det undersøkes om økt bemanning på ulike måter kan influere på kvaliteten i det pedagogiske arbeidet. Av hensyn til prosjektets deltakere, omtales prosjektet anonymt i denne studien. På bakgrunn av prosjektet har denne studien til hensikt å lytte til barnehagelærerne som har opplevd økt bemanning, og utforske interessante perspektiver på betydningen av økt bemanning for arbeidet med inkluderende fellesskap. Med dette som utgangspunkt er studiens problemstilling som følger:
Hvordan beskriver barnehagelærere arbeidet med inkluderende fellesskap, i lys av økt bemanning?
Ettersom inkludering er et vidt fenomen, avgrenses oppgaven til å rette fokus mot inkluderende fellesskap i et medvirknings – og demokratiperspektiv. Oppgaven har en eksplorerende tilnærming, der empirien legger grunnlaget for svar på problemstillingen. Studien har ikke til hensikt å generalisere kunnskap, men heller å bidra til refleksjon rundt interessante tematikker som vokser frem. Masteroppgaven er en hermeneutisk-fenomenologisk studie og fenomenologisk livsverdensintervju er anvendt som metode. Utvalget er basert på fire barnehagelærere som er ansatt i barnehager der bemanningsprosjektet foregår. Gjennom temaanalyse identifiseres fem temaer som bidrar til å belyse hvordan barnehagelærere beskriver arbeidet med inkluderende fellesskap, i lys av økt bemanning. Gjennom drøftingens tre deler besvares problemstillingen ved å se studiens funn opp mot den teoretiske referanserammen og aktuell forskning.
Studiens hovedfunn er at arbeidet med inkluderende fellesskap innebærer en forståelse om tilhørighet, medvirkning, mangfold og motstand. Gjennom dette får barn oppleve demokratiske prosesser, fordi barn gis mulighet til å inkludere seg selv ved å tre frem som subjekter. Arbeidet med inkluderende fellesskap synes å kunne forstås som 'slow pedagogy', der prosesser med meningsskaping, pedagogisk dokumentasjon og prosjektarbeid er sentrale arbeidsformer. Det fordrer barnehagelærere med dømmekraft. Samtidig viser studien at økt bemanning har betydning for at barnehagelærere og barn skal kunne forholde seg til tid gjennom andre elementer enn klokka, noe som viser seg å kunne åpne for inkluderende praksiser. At barn skal oppleve å være uerstattelige i fellesskapet, som en brikke i et puslespill, er fremtredende i beskrivelsene av arbeidet med inkluderende fellesskap.