«Det er vi som kan gjøre noe med konteksten til barnet i skolen» En kvalitativ studie om hvordan lærerne forstår og arbeider med skolevegringsproblematikk

Abstract

Skolevegring omhandler elever som opplever sterkt emosjonelt ubehag i henhold til tilstedeværelse på skolen. Det innebærer elever som ønsker å være på skolen, men som av ulike årsaker ikke klarer. Skolevegring kan ha alvorlige konsekvenser for både eleven og samfunnet dersom de ikke får hjelp av miljøet rundt. Formålet med denne studien var å undersøke fenomenet skolevegring i ungdomsskolen. Målet var å få en utdypet innsikt i lærernes erfaringer med tematikken. Problemstillingen for studien var som følgende: Hvordan forstår og arbeider lærere med skolevegringsproblematikk?

For å undersøke problemstillingen ble en kvalitativ metode valgt, og metoden bygget på en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Det ble gjennomført et semistrukturert intervju av tre ungdomsskolelærere som hadde erfaringer med skolevegring. Intervjuene dannet grunnlaget for hovedkategoriene med påfølgende underkategorier, som ble anvendt i presentasjon og drøfting av funn. De tre hovedkategoriene var forståelse av skolevegring, relasjoner og tiltak.

Hovedfunnene i denne studien indikerer at informantene forstår skolevegring som en sammensatt utfordring med mangfoldige bakenforliggende årsaker. De fremhever at fenomenet har en nær tilknytning til psykiske vansker, da særlig angst og depresjon. I tillegg opplever de at elever som strever med skolevegring ofte har faglige eller sosiale vansker. De vektlegger tidlig identifisering i arbeidet sitt, noe de opplever krever god kompetanse fra lærerne for å oppnå. I tillegg ser de at skolevegring er et økende problem, og at mange elever blir oppdaget for sent. Deres forståelse av skolerelaterte risikofaktorer innebærer mobbing, utenforskap, dårlige relasjoner og press. I arbeidet deres med skolevegring blir gode relasjoner og tilhørighet i form av vennskap vektlagt. Et godt skole-hjem-samarbeid blir også opplevd som sentralt når det kommer til skolevegringsproblematikk. Vedrørende konkrete tiltak som blir gjennomført for denne elevgruppen blir ulike former for tilpasset opplæring brukt av informantene. Funnene i studien tyder på at informantene forstår deler av fenomenet skolevegring, men at de til tider mangler en helhetlig forståelse i tråd med tidligere forskning. Det tyder dermed på at det er manglende kompetanse i skolen vedrørende skolevegring, noe informantene selv trekker frem som en utfordring.