| dc.description.abstract | Denne avhandlingen undersøker sammenhengen mellom skolens læreplan og skolens formål, slik formålsparagrafen for skolen omtaler (Opplæringslova, 1998, § 1- 1).
Jeg har gjennom å se på styringsfilosofien New Public Management og hvordan mål- og resultatstyring har sitt utspring i en slik styringsform, undersøkt målstyringens påvirkning på skolens læreplaner. Ved hjelp av problemstillingen: «Kan en innholdsorientert læreplan i større grad enn en endemålsorientert, bidra til å virkeliggjøre skolens formål?» har jeg forsøkt å argumentere for, gjennom å benytte pedagogisk-filosofiske teorier, at en innholdsorientert læreplan i større grad enn en endemålsorientert vil kunne bidra til å realisere skolens formål. Oppgaven er forankret i en hermeneutisk vitenskapsteoretisk tradisjon.
I oppgaven presenterer jeg en tanke om at et skifte fra en endemålsorientert læreplan til en innholdsorientert læreplan gir skolen mulighet til å «skifte retning» fra kompetanse til danning, og i større grad virkeliggjøre skolens formål slik skissert i formålsparagrafen (Opplæringslova, 1998, § 1- 1). Jeg argumenterer for at Klafkis kategoriale danningsbegrep (Klafki, 2001, s. 199-200) vil kunne benyttes som fundament for en innholdsorientert læreplan, da denne danningsteorien vektlegger verdien av å åpne verden for eleven, samt å åpne eleven for verden (Klafki, 2001, s. 193). Ved å «konfrontere» kompetanse med danning ved hjelp av innholdsorientering kan skolen kanskje i større grad forberede elevene på å ta ansvar for vår felles verden, som Arendt (2006, s. 13-14) hevder er selve formålet med utdanning. I tillegg argumenterer jeg for at en innholdsorientert læreplan i større grad vektlegger fellesskapsdimensjonen slik formålsparagrafen skisserer, ved at den gir rom for «utdanning som innvielse» i et felles innhold av verdi (Peters, 1992).
Jeg hevder at en innholdsorientert læreplan vil harmonere bedre med Biesta (2021) sin beskrivelse av elev-subjektet som kunsten å «eksistere i verden uten å se på seg selv som verdens midtpunkt, opprinnelse eller grunnlag» (Biesta, 2021, s. 29). Avslutningsvis argumenterer jeg for at å løfte fram et innhold av verdi vil kunne motvirke individualisering av utdanning som målstyring kan føre til, i tillegg til at det vil bidra til at elevene har innsikt i samfunnets kompleksitet og dets utfordringer, slik at de er rustet til å ta vare på vår felles verden i fremtiden. | |
