Videokonferanser til hjelp, eller byrde? En kvalitativ undersøkelse i kommunal helse- og omsorgstjeneste

Abstract

Bakgrunn: Helse- og omsorgstjenesten står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer. Teknologiske muligheter og forbedret samarbeid ses som en løsning på dette. Videokonferanser har blitt brukt til samarbeidende og kliniske tjenester under COVID-19 pandemien, og er funnet i forskning å støtte helsepersonell. På den annen side viser forskning at det er store barrierer for implementering av ny teknologi i kommunale helsetjenester.

Mål: Formålet med denne studien er å produsere kunnskap som kan bidra til å beskrive og forstå utfordringer knyttet til etablering og utvikling av sikker bruk av videokonferanser. Målet med studien er å beskrive helsepersonells erfaringer med bruk av videokonferanse, for å få kunnskap om implementering i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Metoder: Denne studien har en kvalitativ tilnærming, med fenomenologisk hermeneutisk design, basert på åtte semistrukturerte intervjuer med helsepersonell som har noe erfaring med videokonferanse, utført mellom august og oktober 2021.

Resultater: Hemmere er store organisasjoner med mange selvstendige virksomheter, mangel på refleksjon og retningslinjer, utstyr, mangel på småsnakk i VK-møter, mangel på kunnskap og en implementeringsplan. Fremmere er spart tid, informasjonsutveksling, effektivitet, opplæring, anerkjenne kompleksiteten, leders engasjement, utstyr, kunnskap, tro og positive holdninger.

NØKKELORD: Videokonferanser, Digitale møter, Implementering, Kommunal helse- og omsorgstjeneste

Background: Primary care is faced with significant challenges in the years to come. Technological opportunities and improved collaborative work are seen as a solution to this. Videoconference has been used for collaborative and clinical services during the COVID-19 pandemic, and is found to support health care workers. On the other hand, reseach shows that there are major barriers to the implementation of technology in municipal healthcare services.

Objectives: The purpose of this study is to produce knowledge that contributes to describe and understand challenges related to the establishment and development of secure use of videoconference meetings. The aim of the study is to report the experience of health care personells that use videoconference, to gain knowledge about implementation in municipal health and care services.

Methods: This study takes a qualitative approach, with phenomenological hermeneutic design, based on eight semistructured interviews with health care personell with some experience with videoconference, carried out between August and October 2021.

Results: Inhibitors are large organizations with many independent units, lack of reflection and guidelines, equipment, lack of small talk in videoconferences, lack of knowledge and an implementation plan. Promoters are saved time, information exchange, efficiency, training, recognizing complexity, managerial commitment, equipment, knowledge, beliefs and positive attitudes.

KEYWORDS: Videoconferences, Digital meetings, Implementation, Primary care