Når fagsamtalen blir podkast: En kvalitativ studie av elevers perspektiv på eget norskfaglig læringsutbytte
Abstract
Denne kvalitative studien i norskdidaktikk utforsker hvordan elever i tiende klasse beskriver sitt læringsutbytte i forbindelse med innspilling av podkast i norskundervisningen. I studien utforskes temaer knyttet til muntlige ferdigheter og digital literacy gjennom et norskfaglig læringsdesign med elevproduksjon av podkast som læringsverktøy.
Studiens problemstilling er hva er elevenes perspektiv på eget læringsutbytte når fagsamtalen i norsk gjennomføres som podkast? Tre forskningsspørsmål bidrar til å belyse problemstillingen: «Kan podkast dekke noen aspekter som mer tradisjonelle muntlige situasjoner ikke gjør?», «Hvilket perspektiv har elevene på innspilling av podkast som grunnlag for vurdering med karakter i norsk muntlig?» og «Hvilke begrensninger og muligheter opplever elevene at denne formen gir?»
Samtlige elever i tre tiendeklasser gjennomførte et læringsdesign hvor elevene i grupper spilte inn fagsamtale som podkast. I etterkant gjennomførte jeg en anonym spørreundersøkelse med 62 respondenter og et fokusgruppeintervju med seks informanter. Et sosiokulturelt læringssyn ligger til grunn for studien og tolkningsarbeidet har en hermeneutisk tilnærming.
Funnene i denne studien viser at elevene lærte mye om oppgavens norskfaglige emner, særlig innen retorikk. Samtidig utviklet elevene egne muntlige ferdigheter, og trente hverandre på lydlige ferdigheter og stemmebruk i et læringsfellesskap. Funn viser at det oppsto et godt gruppesamarbeid som både ga læringsstøtte og trygghet. Økt trygghet trekkes også fram når elevene sammenligner innspilling av podkast med framføring foran klassen. Elevene er positive til podkast som læringsverktøy, men synes også at det er en krevende arbeidsform. De ønsker mer eksplisitt undervisning knyttet til selve innspillingssituasjonen, samtidig som de beskriver at de hadde utviklet sine digitale ferdigheter. Et siste funn i studien er elevenes beskrivelse av podkastinnspilling som en muntligskriftlig sjanger. Det endelige produktet har, for elevene, flere viktige likhetstrekk med skriftlige arbeider, og de savner muligheten til å få oppklarende spørsmål.