| dc.description.abstract | 12. mars 2020 vedtok Helsedirektoratet strenge og inngripende tiltak for å hindre spredning av Covid-19. De innførte strategier inkluderte fysisk distansering som tiltak, med blant annet stenging av skoler og organiserte fritidsaktiviteter. Eksperter på området har reist bekymring for at disse tiltakene kan ha stor innvirkning på den psykiske helsen til barn og unge. Det er tiltagende empirisk støtte på økte psykiske belastninger hos de unge under koronapandemien. Undersøkelsen tar utgangspunkt i ungdoms psykiske helse i møte med pandemiens smitteverntiltak. Studien sikter på å belyse sammenhengen mellom forskjellige nivåer av smitteverntiltak og omfang av psykiske helseplager blant ungdom. I tillegg undersøkes ungdommenes opplevde stemningsleie under pandemien med to ulike tidsperspektiv.
I denne studien, av norske ungdommers opplevelse av sin psykiske helse under koronapandemien, er en kvantitativ metodetilnærming anvendt. Datamaterialet er hentet fra den nasjonale Ungdataundersøkelsen i 2021, som er en spørreskjemaundersøkelse. Utvalget besto av 140 000 ungdommer fra ungdomsskolen og videregående skole. Et underutvalg (N = 46 246) av denne undersøkelsen bestående av fylkene Møre og Romsdal, Vestfold og Telemark, og Oslo ble inkludert i analysene.
Resultatene antyder en sammenheng mellom forskjellige nivåer av smitteverntiltak og omfang av psykiske helseplager blant ungdom i de fylkesvise utvalgene. Videre tyder funn på at stemningsleie var lite påvirket hos ungdom i regioner med lave nivåer av smitteverntiltak, mens i områder med høye nivåer av tiltak var ungdom mer nedstemt. Ellers viser resultatene at jenter generelt, og jenter på videregående skole spesielt, var mest psykisk plaget.
Studien indikerer at det er en sammenheng mellom nivået av smitteverntiltak og omfanget av psykiske helseplager blant ungdom. De fleste av funnene i studien er i tråd med de som tidligere er rapportert i forskningslitteraturen. Samlet sett framhever resultatene av undersøkelsen den økende psykiske helsebelastningen på barn og unge under koronapandemien. Pandemien og påfølgende smitteverntiltak utgjør en psykisk helserisiko for barn og unge, både på kort og lang sikt. Det bør derfor foretas grundige overveielser av hvor gjennomgripende tiltakene trenger å være for å overholde tilstrekkelig smittevern, og samtidig vektlegge ungdoms psykososiale helse. De psykiske helsetjenestene må være forberedt på en mulig økning i psykisk helserelaterte problemer hos barn og unge. De som er i faresonen må identifiseres og støttes på et tidlig stadium, for å unngå progresjon av psykiske helseproblemer til psykiske lidelser. | |
