Hvordan har ledere i grunnskolen sett lærere i endringer under koronapandemien, og hvordan kan dette påvirke motivasjonen?

Abstract

Bakgrunn for oppgaven: En hel verden har blitt påvirket av koronapandemien, men hvordan har ledere i skoleorganisasjonen sett lærere og deres behov under koronapandemien, og på hvilke måter kan lederes valg påvirke læreres motivasjon? Formålet med oppgaven er å få en klarhet i hvordan ledere til tross for utfordringer og endringer kan påvirke motivasjonen til sine ansatte.

Studiens problemstilling er som følge: «Hvordan har ledere i grunnskolen sett lærere i endringer under koronapandemien og hvordan kan dette påvirke motivasjonen?» For å besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av tre forskningsspørsmål: - Hvilke lederstiler har kommet frem under koronapandemien? - På hvilken måte kan ledere påvirke læreres indre motivasjon? - Hvordan har ledere håndtert læreres arbeidsbelastning under koronapandemien?

Metode: I denne oppgaven er det anvendt kvalitativt semi-strukturert intervju som forskningsmetode. Informantene er valgt ut gjennom et strategisk utvalg og består av fire ledere fra ulike skoler med variert kjønn og erfaring. Utvalget i oppgaven er for få til at man kan generalisere funnene, men jeg føler likevel at resultatene kan gi en innsikt i hvordan ledere kan se sine ansatte i krevende tider og legge til rette for trivsel på arbeidsplassen. Selv om denne undersøkelsen ikke gir en gitt fasit for alle ledere kan den likevel undersøkes empirisk.

Hovedfunn og konklusjon: Hovedfunnene viser at lederne har sett lærerne på flere ulike måter gjennom koronapandemien til tross for at det ikke har vært like enkelt å møtes ansikt til ansikt og lese kroppsspråk. Videre kommer det fram at selv om både lærere og ledere har opplevd økende arbeidsbelastning har lederne lagt til rette for at de ikke skal slite seg ut. Dessuten har lederne i større grad tatt seg av de «sårbare barna» slik at lærerne skal kunne fokusere på undervisningen.

Et annet interessant funn er en mer «ydmyk» lederstil er å foretrekke, ikke kun i dette tilfelle, men det har også vist seg internasjonalt. Nok et interessant funn er at de «gamle» motivasjonsteoriene møter motstand og at motivasjon til syvende og sist viser seg å være «personavhengig».