| dc.description.abstract | Denne mastergradsavhandlingen dreier seg om skoleledelsens rolle og funksjon når skoler slås sammen. Formålet med denne studien er å undersøke hvordan skoleledelsen håndterer skolesammenslåingsprosesser og på hvilke måter en slik prosess endrer skoleledelsens rolle og funksjon. Studiens teoretiske rammeverk består av et utvalg av ledelsesteorier og teorier som kan knyttes til de prosessene som settes i gang når skoler slås sammen. Videre gjøres det rede for skoleledelse, og teori om ledelsens funksjon på skolen. Det redegjøres så for skolesammenslåing som en planlagt endringsprosess og endringsledelse og til slutt presenteres det teori om oppslutning og makt, samt felles kultur.
Studien har en fenomenologisk tilnærming og fenomenet som er beskrevet i studien er skolesammenslåing. Det har blitt brukt kvalitative forskningsintervju som datainnsamlingsmetode for å undersøke hvordan skolens ledelse håndterer skolesammenslåingsprosesser, samt hvordan skolesammenslåing endrer ledelsens rolle og funksjon. Studiens utvalg består av fire personer som har sitt daglige lederarbeid i grunnskolen: To rektorer og to avdelingsledere. Resultatene fra intervjuene presenteres i fire kategorier: Ledelsens funksjon, forventninger, balanse mellom ytre krav, forventninger og interne prosesser og endringer. Kategoriene er knyttet til de fire forskningsspørsmålene som har blitt formulert, for til slutt å kunne svare på studiens problemstilling i sin helhet.
I resultatene fremkommer det at informantene som deltok i denne studien opplever at skolesammenslåing påvirker og endrer deres rolle og funksjon på flere måter når det gjelder skolens pedagogiske virksomhet, men aller mest endrer det den administrative- og organisatoriske driften. Ledelsen håndterer endringene ved å fatte beslutninger, men samtidig er opptatt av å inkludere personalet, legge til rette for arbeid i fellesskap og å skape en felles retning og arbeidskultur. Informantene rapporterer om at skolesammenslåingsprosesser fører til merarbeid i form av praktiske oppgaver, som for eksempel flytting fra en skole til en annen. I tillegg opplever skoleledelsen at det stadig blir stilt flere krav til ledelsen, spesielt med tanke på utviklingsarbeid i skolen, uten at det tas spesielt hensyn til at de er midt i flere andre krevende prosesser som skolesammenslåing. Det å håndtere endringer i hektiske perioder har vært spesielt viktig de siste årene. Informasjon fra informantene viser til at også Covid-19 har vært utfordrende i sammenslåingsprosessen, fordi pandemien har medført blant annet krav som sosial distanse. | |
