Standardisering av WHO-anbefalingen for fysisk aktivitet for barn og unge og konsekvenser for praksis i norske skoler

Abstract

I denne artikkelen tar forfatterne opp til diskusjon Verdens helseorganisasjon (WHO) sin anbefaling for barn og unge om 60 minutter fysisk aktivt daglig, og et eksempel på hvordan denne helsebaserte anbefalingen blir innført som tiltak i norske skoler. Ved hjelp av sosiologiske begreper analyserer forfatterne hvordan fenomener, som for eksempel manglende fysisk aktivitet blant barn og unge, blir formulert som et samfunnsmessig problem og knyttes til handlinger og sosiale grupper. Deretter hvordan slike problemer og løsninger trekkes inn i skolen. Artikkelen analyserer hvilke konsekvenser det kan få for undervisningen og for elevene når det helsebaserte konseptet om fysisk aktivitet blir transformert og operasjonalisert i skolen gjennom det fylkeskommunale eksemplet «Liv og røre». Resultatene viser at det medisinske helseaspektet ved fysisk aktivitet for barn og unge som WHO formidler, også knyttes opp mot kognitive ferdigheter og akademiske prestasjoner og skolens samfunnsmessige mandat. På bakgrunn av analyser og resultater diskuteres mulige fremtidige utfordringer ved at helsebasert fysisk aktivitet får plass i fagene i skolen.