Helsefremmende hjemmekontor

Abstract

Bakgrunn og hensikt: Koronapandemien har medført økt bruk av hjemmekontor, og det stadfestes et behov for forskning på arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall hos ansatte i denne settingen. Hensikten med studien er derfor å tilføre kunnskap om hvilke arbeidsmiljøfaktorer som er av betydning for ansattes jobbengasjement på hjemmekontor gjennom problemstillingen: «Hvilke forhold har betydning for opplevelsen av jobbengasjement ved bruk av hjemmekontor hos ansatte med støttefunksjoner i norske store bedrifter»?

Metode: Studien har et kvalitativt forskningsdesign og datainnsamlingen ble utført via semistrukturerte individuelle intervjuer med seks intervjupersoner. Analysen er inspirert av Braun & Clarke` s (2006) tematiske analyse og Tjora` s (2017) stegvis deduktiv- induktiv tilnærming.

Funn: Funnene viser at intervjupersonene opplevde økt arbeidsmengde, manglende pauser og utfordringer med digital kommunikasjon, som igjen påvirket jobbengasjementet negativt. Uformell kommunikasjon og tilfeldige kollegamøter ved «kaffemaskinen» var savnet, og skapte opplevelsen av isolasjon og en manglende følelse av organisasjonstilknytning. Likeledes opplevde intervjupersonene også mindre stress grunnet fravær av pendling, økt søvn, muligheter for optimal arbeidsutforming og fleksibilitet som alle var fordelaktige forhold for jobbengasjement. Særlig ble jobbengasjementet knyttet til arbeidsoppgavene når de gav rom for opplevelsen av meningsfullhet, læring, utvikling og tilbakemeldinger. En balanse mellom fysisk tilstedeværelse på kontoret og valgfri bruk av hjemmekontor ville være positivt for jobbengasjementet.

Konklusjon: Bruk av hjemmekontor viser til en opplevd dobbelthet for jobbengasjement. På den ene siden opplevde intervjupersonene økt arbeidsmengde og intensitet, mens på den andre siden opplevede de velvære og ressurser grunnet roligere dager. Videre ble arbeidsoppgaver, sosial støtte og arbeidsutforming trukket frem av betydning for jobbengasjement. Vi trenger flere kvalitative undersøkelser for å se om disse ytterligere kan belyse denne studiens funn på forhold av betydning for jobbengasjement på hjemmekontor.

Background and purpose: The corona pandemic have led to increased use of home offices, and a need for research on work environment factors and health outcomes among employees in this setting is confirmed. The purpose of the study is therefore to provide knowledge about which work environment factors are important for employees' work engagement at home office through the problem: "Which factors are important for the experience of work engagement when using home office with employees with support functions in Norwegian large companies"?

Method: The study has a qualitative research design and the data collection was performed via semi-structured individual interviews with six interviewees. The analysis is inspired by Braun & Clarke`s (2006) thematic analysis and Tjora`s (2017) step by step deductive-inductive approach.

Findings: The findings show that the interviewees experienced an increased workload, lack of breaks and challenges with digital communication, which in turn had a negative effect on work engagement. Informal communication and casual peer meetings at the "coffee machine" were missed, creating the experience of isolation and a lack of sense of organizational affiliation. Similarly, the interviewees also experienced less stress due to the absence of commuting, increased sleep, opportunities for optimal work design and flexibility as all favorable conditions for work engagement. In particular, the work engagement was linked to the work tasks when they provided space for the experience of meaningfulness, learning, development and feedback. A balance between physical presence in the office and optional use of home office would be positive for the work engagement.

Conclusion: The use of a home office refers to a perceived duality for work engagement. On the one hand, the interviewees experienced increased workload and intensity, while on the other hand, they experienced well-being and resources due to quieter days. Furthermore, work tasks, social support and work design were highlighted as important for work engagement. We need more qualitative studies to see if these can further shed light on this study's findings on conditions of importance for work engagement in the home office.