| dc.description.abstract | Oppgaven handler om hvordan karrierelæring kan forstås, og hvilke diskurser ulike aktører i skolen kan virke under. Informantene kjennetegnes ved at de arbeider på samme ungdomsskole, med opplæring og danning som mandat. Problemstillingen er; Hvordan kan karrierelæring forstås av ulike aktører i grunnskolen? Hensikten er økt kunnskap rundt ulike praksisaktørers forståelser tilknyttet karrierelæring, som kan påvirke karriereveiledningspraksisen. Ulike aktørers bakenforliggende forståelsesformer som utrykkes og virker styrende er sentralt.
Empirimaterialet er fra tre semistrukturerte intervjuer, med totalt fire informanter. Den teoretiske tilknytning er læringssyn, karrierelæringsteori, karriereteoretikere, karriereveiledningsparadigmer og diskurser. Henholdsvis fra Bloom, Kolb, karrierelæringsteoretikere som Law og Krumboltz, i tillegg til teori fra Sultana. Haug, Kjærgård og Dalene er også inkludert. Videre er tidligere forskning fra 2011 til nå en del av bakteppe for undersøkelsen, samt begrepsavklaringer fortrinnsvis hentet fra Norges nasjonale kvalitetsrammeverk. Utfra dette belyses funnene i undersøkelsen. Den metodiske tilnærming er kvalitativ, der diskursanalyse er en del av den metodiske rammen tilpasset undersøkelsens analysestrategi, da empirien fremkommet fra intervjuer er transkribert til tekst.
Undersøkelsens funn viser at rådgiver synes å virke under karrierelæring som diskursorden. Forståelse som utvikling, mening og karrierelæring og –planlegging fremtrer. Lærerne synes å forstå karrierelæringen tradisjonelt tilknyttet utdanning og yrke, med mulighet for horisontal progresjon. De synes å virke under en tradisjonell karriere som diskursorden. Rektor virker under samfunnsøkonomiskorientert diskursorden, der karrierelæring kan forstås i et kulturelt perspektiv, og jobb, tilpasning, økonomi og samfunnet kobles. Ulikhetene i diskursordene aktørene virker under kan føre til at lærerne distanserer seg fra karrierelæring og karriereveiledningen. Mangel på kompetanse og deres ukjenthet til fagfeltet kan bidra til at oppgaven føres over til rådgiver. Rådgiver som virker under en karrierelæringsdiskursorden og kjenner fagfeltet, kan da ta oppgaven og være styrende i karriereveiledningstilbudet på skolen. I det kan det skape ansvarsfraskrivelse tilknyttet karrierelæringsoppgaven hos de andre aktørene, og rektor kan «hvile» på å delegere oppgaven merket rådgiver. Gjennom bedre tverrfaglig tilnærming til karrierelæring ved kompetanseheving og bevisstgjøring mellom aktørene i skolen, for å nærme seg hverandre med tanke på hvilke diskurser aktørene virker under, kan utvikling av en veiledende skole skapes. Det kan igjen føre til økt læring elever har behov for i et helhetlig blikk, i et mer langsiktig perspektiv. | |
