| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg sett på utviklingen av læreplan i Utdanningsvalg fra 2008 til 2020. Faget Utdanningsvalg kom inn som et nytt obligatorisk fag i norsk grunnskole i 2008. Læreplanen har senere blitt fornyet og revidert i 2015 og 2020. Ved bruk av What’s the problem represented to be-aproach (WPR-analyse), utviklet av Carol Bacchi (2009), har jeg undersøkt læreplanene med fokus på å se hvilke endringer som har kommet til syne. Noe av bakgrunnen for opprettelsen av faget var for å bedre overgangen mellom ungdomsskole og videregående, med mål om å redusere frafall og omvalg på videregående. Den første læreplanen inneholdt mål som skulle bidra til mer kunnskapsbaserte valg av videregående opplæring. Målene var knyttet til kunnskap og erfaringer fra videregående utdanning, arbeidsliv og refleksjon omkring eget valg. Ved ny læreplan i Utdanningsvalg fra 2015 ble innholdet bredere og inkluderte mer kunnskap om arbeidsliv, entreprenørskap, kjønnsutradisjonelle valg og jobbsøkerprosesser. I forbindelse med Fagfornyelsen av Kunnskapsløftet (LK20) kom det ny læreplan i Utdanningsvalg. Mange av de samme temaene ble videreført, men det ble et økt fokus på karrierekompetanser, som også ble fagets kjerneelement. I tillegg ble det tverrfaglige emnet «livsmestring og folkehelse» knyttet til faget Utdanningsvalg, med et fokus på livsmestring.
WPR-analyse går ut på å se på forslagene til løsninger eller tiltak som presenteres i en policy, for å få tak i hva som blir oppfattet som et ‘problem’. Bacchi (2009) kaller disse implisitte ‘problemene’ i ulike policyer for problem representations, vil jeg bruke ordet problemrepresentasjoner. Gjennom WPR-analysen har jeg identifisert ulike ‘problem’ de ulike læreplanene i Utdanningsvalg skal bidra til å løse. En del av disse ‘problemene’ har jeg deretter analysert videre for å se hvilke samfunnsmessige forutsetninger som lå til grunn for å betrakte det som problem. Funn i analysen tyder på at ‘problemene’ er preget av en nyliberal tankegang, der individet skal lære å «styre seg selv» i tråd med Faucault «governmentality».
Oppgaven inkluderer en analyse av hvilke effekter framstillingen av ‘problemene’ får for individ som berøres. Analysen tar også for seg andre måter å betrakte ‘problemene’ på og gir innspill til andre forståelser og supplerende perspektiv som kan inkluderes i Utdanningsvalg. | |
