| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ studie om lærerens forståelse av begrepet karrierelæring. Målet er å finne ut hvordan lærere forstår begrepet karrierelæring og hvordan de tilpasser og bruker karrierelæring i praksis for å bidra til en økt forståelse karrierelæring i norsk videregående skole. Oppgavens problemstilling er: «Hvordan forstår lærere på videregående skole begrepet karrierelæring, og hvordan kommer dette begrepet til uttrykk i beskrivelser av deres praksis?» Begrepet karrierelæring er et «bindestrekord», et sammensatt ord. For å nå en økt forståelse av begrepet bør «læring» forstås som et selvstendig ord, men også i sammenheng med karrierebegrepet (Haug, 2018, s. 20). Studien har en fenomenologisk tilnærming og prøver å forstå og beskrive begrepet ut fra hvordan informantene opplever det. Datamaterialet består av semistrukturerte intervjuer som ble gjennomført i forskningsprosjektet «Kvalitet i karriereveiledning — En undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen» (Mordal et al., 2022). Karrierelæring var ikke et eget tema i intervjuguiden, så intervjuene ble analysert med en deduktiv analysestrategi for å finne ut om det var tale om karrierelæring når informantene fortalte om sin situasjon, sine erfaringer og sine opplevelser knyttet til kvalitet i karriereveiledning. Teorien som ble brukt i den deduktive analysestrategien ble basert på tidligere nordisk, dansk og norsk forskning. Karrierelæringsteorier som har vært utgangspunkt for analysen er Laws New-DOTS-Modell, Supers Liv-karriere-regnbue og Krumboltzs The Happenstance Learning Theory.
Ut fra analyseresultatene fremkommer det at svaret på problemstillingen er at lærere forstår begrepet karrierelæring uten å kjenne til begrepet. Ut fra en meningskategorisering kommer det fram at informantene legger i begrepet at det handler om å finne ut muligheter, praksis og livsmestring, og at det er karriereveileder/rådgiver som jobber med dette. Samtidig viser studien at de anvender karrierelæring både som kontaktlærer og faglærer. I sine beskrivelser av praksis kommer det fram at informantene jobber med karrierelæring, men det er verken satt i system eller forankret i læring. De bruker erfaringslæring, men selve læringsprosessen stopper ofte etter første fasen i Kolbs (1984) læringsspiral.
Hvis man ønsker å utvikle karrierelæring som en oppgave for lærere er det viktig å vise lærere fordelene med å innføre karriererelæring. Samtidig krever det en kompetanseheving hos lærere for å kunne implementere ulike karrierelæringsaktiviteter med tanke på karrierelæringsteoretiske perspektiver og å kunne jobbe med elevenes refleksjoner, for eksempel ved å bruke spørsmål som støtter karrierelæring eller karrierelæringskompetanseområdene, de såkalte «karriereknappene». | |
