| dc.description.abstract | Ungdom som har erfaring med å stå utenfor videregående opplæring, hva er deres fortellinger om skole?»
Denne masteravhandlingen tar for seg ungdom som har stått utenfor opplæring, og hvilke erfaringer de har knyttet til skole. Formålet er å få innsikt i skolefortellingen og ungdommens egen stemme.
Mer spesifikt har oppgaven hatt til hensikt å undersøke hvordan ungdommen selv har opplevd skolehverdagen, hva som lå til grunn for at de valgte å avbryte opplæringen og hva som førte dem tilbake. Videre var det et mål å undersøke hvilke essenser hver av ungdommene la vekt på i sin fortelling.
Forskningen ønsker også mer innsikt i hvilken betydning karriereveiledning kan ha for barn- og ungdoms syn på egen skolegang og utvikling.
Studien baserer seg på kvalitativ metode ved å utføre tre semistrukturerte intervjuer som har en fenomenologisk tilnærming. Videre benytter studien narrativ analyse, og bygger på Maslow`s teoretiske rammeverk.
Funnene i forskningen bidrar til økt kunnskap om ungdommens egen stemme knyttet til skole og utdanning. Dette er viktig kunnskap i arbeidet med å nå det politiske målet om flest mulig gjennomført og bestått. Funnene vil bli drøftet oppimot gjeldende forskning og relevant litteratur. Avhandlingens funn indikere at det foreligger sammenheng mellom frafall og lærerrelasjoner, tilhørighet og anerkjennelse. Ifølge ungdommene i forskningen er relasjonen mellom lærer og elev av stor betydning for å gjennomføre videregående utdanning.. Alle tre ungdommene peker på læreren som en av grunnene til om de har mistrives eller trives på skolen. | |
