| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven presenterer et forskningsprosjekt som ligger i feltet karriereveiledning for minoritetsspråklige. Dette forskningsprosjektet er praksisorientert og er gjennomført i rammen av yrkesrettet norskopplæring i et NAV-tiltak. Hovedmålet med tiltaket er å kvalifisere deltakere til lønnet arbeid. Masteroppgaveprosjektets problemstilling er følgende:
Hvordan legge til rette for karrierelæring i yrkesrettet norskopplæring i et NAV-tiltak?
For utforskningen av problemstillingen er Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning: Presentasjon av områdene kompetansestandarder, karrierekompetanse og etikk (Bakke et al., 2020) tatt som utgangspunkt, nemlig modellen Karrierelæring i kontekst (Bakke et al., 2020, s. 68) i det. I forbindelse med dette er det formulert følgende forskningsspørsmål:
Hvordan opplever deltakere ulike karrierelæringsaktiviteter? Hva mener deltakere at de har lært? Har tilrettelegging av karrierelæring bidratt til at deltakere føler deg mer kompetente på området Selvinnsikt (“Bli kjent med seg selv”)?
Ut fra problemstillingen og forskningsspørsmålene er det blitt valgt aksjonsforskning som metode, samt er det blitt utarbeidet og gjennomført et fire ukers karrierelæringskurs med temaet Selvinnsikt. I henhold til den valgte metoden, har kursdeltakere fått status som medforskere med retten til å bidra til utformingen av karrierelæringskurset. Karrierelæringskurset har et teoretisk grunnlag som er gjenspeilet i masteroppgavens teorikapittel. Teorikapittelet har dermed en bifunksjon og inkluderer bidrag fra en rekke fag i tillegg til karriereveiledning.
Forskningsprosjektets funn er blitt analysert og drøftet i forhold til det teoretiske rammeverket. Videre er det blitt presentert en rekke konklusjoner som viser at implementering og tilrettelegging for karrierelæring i et NAV-tiltak har et godt potensial, selv om denne prosessen virker omfattende og innebærer mange aspekter som bør tas med i betraktning. Disse aspektene går blant annet ut på annerkjennelse og bevisst bruk av deltakernes og karrierelærerens kulturelle bakgrunn, strukturering av karrierelæringsprosessen i klasserommet ut fra pedagogiske prinsipper, samt eventuell revurdering av karrierelærerens status og kompetanse. Det konkluderes også med at organisering av karrierelæringsprosessen som gruppeaktivitet har potensial til å bidra til kursdeltakernes refleksjon og redefinisjon av sine karrieremuligheter. Parallell språkinnlæring i denne konteksten viser seg til å være en viktig funksjon som muliggjør utforskning, samhandling og læring. Aksjonsforskning som metode har vist seg til å ha gode implikasjoner på å skape og opprettholde demokratiseringsprosesser i karriereundervisning, samt bidra til økt motivasjon og opplevelse av eierskap til egen læreprosess blant deltakere.
Det har også vist seg at anbefalinger om hvordan karrierelæring kan legges til rette, som er presentert i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning: Presentasjon av områdene kompetansestandarder, karrierekompetanse og etikk (Bakke et al., 2020), er altfor generelle og er lite tilpasset minoritetsspråklig deltakergruppe. Uteblivelse av styrende dokumenter på feltet, slike som for eksempel læreplaner for karrierelæring tilpasset voksne minoritetsspråklige, kan gjøre arbeidet med tilpasning av karrierelæring i yrkesrettet norskopplæring krevende og lite meningsfullt, samt at det kan tas ut av den store konteksten. Det anbefales til slutt å fortsette arbeidet med karrierelæring/karriereveiledning for voksne minoritetsspråklige på alle nivåer. | |