Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorMoseng, Ole Georg 
dc.contributor.advisorMamelund, Svenn-Erik 
dc.contributor.authorTorjussen, Christina Stylegar
dc.date.accessioned2022-07-08T16:41:35Z
dc.date.available2022-07-08T16:41:35Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6566672:49842836
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3004118
dc.description.abstractSpanskesyken var en influensapandemi som oppstod i 1918. Den var en av de mest dødelige pandemiene i historien og ble raskt spredt på grunn av første verdenskrig og de nye transportmidlene som jernbane og dampskip. Norge hadde erklært seg nøytrale i krigen, men ble likevel ikke spart for pandemien. Det er estimert at 15 000 nordmenn døde som følge av influensaen. 42 av disse utførte sin førstegangstjeneste på losji- og ekserserskipet «Kong Sverre» da de døde av sykdommen. Dødeligheten på skipet var eksepsjonelt høy i forhold til noen annen lokalitet i Norge. Av tidligere forskning om spanskesyken på militære skip finnes det særlig to relevante studier. Disse tar for seg den brasilianske og newzealandske flåten, begge aktive under krigen. På den brasilianske flåten (8,2%) var dødeligheten så vidt høyere enn på «Kong Sverre» (8,12%). Resultatene fra disse studiene viser til samsvarende årsaker for høy dødelighet både på New Zealand, i Brasil og i Norge. De unge mannskapets mangel på immunitet, samt deres alder som var i den mest utsatte aldersgruppen er to mekanismer som ble trukket fram, både i de internasjonale og av denne studien. I tillegg til dette var de tette boforholdene konkludert som et annen mulig årsak til den høye dødeligheten. Dårlig ventilasjon og et høyt antall mennesker samlet i et lukket rom ble også trukket fram som mulige årsaker for den høye dødeligheten. Denne oppgaven analyserer hvilke årsaker som kan ha vært medvirkende til den høye dødeligheten på «Kong Sverre» og «Desideria». For å gjøre dette har data som skipets loggbok, korrespondanse mellom offiserer på skipet og Forsvarsdepartementet, avisartikler om skipets tilstand og håndtering av sykdommen under utbruddet og Sjef for marinens sanitet, Carl Ludvig Manthey, sin beretning og analyse av utbruddet blitt analysert. Dette vil bli den første studien på militære skip i 1918, som holder et så detaljert nivå av kvalitative data. Fra disse dataene har jeg funnet at de fleste av årsakene som ble konstatert som mulige i den internasjonale forskningen også gjaldt for «Kong Sverre». Det viste seg også at beredskapsplanen for et eventuelt nytt utbrudd på skipet ikke holdt vann under bølgen i oktober og at man derfor ikke hadde nok plass på sykehusene eller noe annet isoleringslasarett for hånden. Et annet aspekt som skilte seg fra den tidligere forskningen var at man i Horten bestemte at man skulle gjennomføre førstegangstjenesten på skipet på tross av at det var en ny bølge av influensaen på trappene, dette var trolig ikke en mulighet for de andre flåtene da de var aktive i krigen.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.title"Dødsseileren" - losjiskipet i Horten
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel