Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorKobberrød, Jan Thomas
dc.contributor.authorFrøyen, Stian Odberg
dc.date.accessioned2022-06-25T16:41:32Z
dc.date.available2022-06-25T16:41:32Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.usn:wiseflow:6566672:49842833
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3000861
dc.description.abstractDenne mastergradsavhandlingen tar for seg «Den norske hvalfangerforening», som var en organisasjon som ble dannet i 1912 av sentrale hvalfangstredere i Norge. Hensikten til oppgaven er å undersøke hvorfor foreningen ble stiftet, og å se nærmere på noen av dens viktigste arbeidsoppgaver de første årene etter stiftelsen. Kort forklart var bakgrunnen for stiftelsen å finne i den dystre situasjonen den norske hvalfangstnæringen fant seg i rundt 1911-12, med lave hvaloljepriser og vanskeligheter ved å selge denne oljen. Hvalfangstselskapene tenkte så at man var nødt til å samarbeide mer, om man skulle greie seg i disse tidene, og man endte dermed opp med å stifte en forening. Foreningen satt seg flere mål, men mest sentralt sto spesielt tanken om at man skulle arbeide for medlemmenes felles interesser. Disse interessene var mangfoldige, og det var flere måter man gikk inn for å arbeide for dem. Noen av de mest sentrale oppgavene foreningen tok for seg var først og fremst av økonomisk karakter, hvor man forsøkte å stabilisere hvaloljeprisene. I tillegg ble en sentral del av foreningens økonomiske virksomhet å reklamere for medlemmenes produkter, og å få disse innført på nye markeder. Foreningen greide ikke nødvendigvis å stabilisere prisene på egenhånd, men på bakgrunn av den nye herdningsindustrien opplevde markedet til slutt både mer stabile og høyere priser. Foreningens reklamearbeid fikk derimot en større suksess, og markedene for oljen ekspanderte seg stadig. Utenom den økonomiske virksomheten, engasjerte også foreningen seg politisk. Her er det spesielt hvalfredningsloven av 1913 som undersøkes. Foreningen ønsket at loven ikke skulle bli vedtatt, men greide ikke å skaffe seg nok støtte blant Stortinget til å få saken sin gjennom. Oppgaven undersøker også hvordan foreningen stilte seg til fagorganiseringen av mannskapene sine. Rederne ønsket naturligvis at de ansatte ikke skulle organisere seg, men det viser seg at det var lite de gjorde i praksis for å stoppe dem fra å organisere seg. Utenom foreningens innførelse av svartelister i hvalfangsten, finner man mange andre grunner til at mannskapet var lite villige til å organisere seg, og det var i grunn lite foreningen trengte å gjøre i denne sammenhengen.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleDen norske hvalfangerforening. Etablering og de første virkeår
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel