| dc.description.abstract | Denne oppgaven ser på forholdene i fangeleiren på Falstad de siste åtte månedene den eksisterte. Oppgaven tar utgangspunkt i fire dagbøker hvor fem temaer blir undersøkt: mat, underholdning, arbeid, straff og tanker og følelser. Disse temaene blir kartlagt måned for måned. I analysedelen ser jeg på forandringene som skjer på de fem punktene. For å se om det er noen endringer over tid. I tillegg vil jeg også se på frigjøringen av Falstad sammenlignet med andre leirer i Europa. Temaet for analysen er: Skjedde det noen endringer i leiren i denne perioden, og hva var eventuelt årsakene til endringene?
Maten fangene fikk i leiren i denne perioden var stort sett fiskemåltider til middag. De fikk blant annet flyndre, spekesild, kokt sild, saltfisk og kokt sei. På søndager hadde de konsekvent: kjøttlapskaus. Det var også kjøttlapskaus på julaften og nyttårsaften, da de to helligdagene var på søndag. Frokosten og aftensmaten bestod som regel av to brødskiver, med noe pålegg.
Underholdningen i leiren er delt opp i tre underkategorier. Den første var underholdningen fangene sto for selv for å få tiden til å gå. Det var ting å gjøre sammen med medfanger eller alene. Aktivitetene kunne inkludere alt fra kortspill, lesing og sjakk til treskjæring. Den andre kategorien var arrangert underholdning som fangene kunne se eller høre på. Det inkluderte musikk, konserter, kabaret og foredrag for å nevne noe. Den siste forekom sporadisk, og var besøkene fangene fikk av familie, venner og bekjente.
Det er nevnt mange ulike typer arbeid i dagbøkene. Alt fra snømåking, strøing, skiftarbeid på kjøkkenet til vasking av boliger, brakker og stuer. Det var også arbeidsoppgaver som var psykisk og fysisk tunge. Noen av de fysisk tunge arbeidsoppgavene var fjellarbeid, snekring og bunkerarbeid, for å nevne noen. Det psykisk tunge arbeidet var blant annet piggtrådarbeid, det gikk ut på å gå rundt fangeleiren å se at piggtrådgjerdet var i orden og foreta eventuelle reparasjoner på det som stod mellom de selv og friheten.
I hovedsak forekom det to ulike typer straff på Falstad fangeleir i denne perioden. Den ene var kollektiv straff. Denne straffen rammet hele, eller deler av anlegget. En slik staff ble gitt av flere grunner, om fangene ikke overholdt ro-tiden på kvelden, at noen brøt kvinneforbudet eller rømte fra leiren. Den kollektive straffen kunne være pakke- og besøksforbud, straffeeksersis eller at de ikke fikk aftensmat. Individuell straff var den andre typen, hvor gjerningsmannen eller gjerningsmennene ble straffet. Årsaken til denne straffen var mange: rømningsforsøk, møte for sent til appell, smugling eller brudd på kvinneforbudet, for å nevne noen. Straffen var alt fra å bli plassert på celle eller mørkecelle, fratatt mat for en periode til straffeeksersis med hunder løpende etter seg. De to typene straff ble også kombinert, avhengig av hvor alvorlig lovbruddene var. Når dette skjedde ble det kollektivstraff for anlegget, og gjerningsmennene fikk en tilleggsstraff.
Fangene var innom hele følelsesregisteret i løpet av de åtte månedene som blir studert. De følte på håp i forbindelse med å slippe fri. Noe de følte på gjennom hele oppholdet, men som var sterkere i perioder. Fangene brukte en del tid på å spekulere rundt friheten, og når de skulle slippe fri. De kjente i tillegg på lengsel, en lengsel for å slippe fri og en lengsel etter familien. Andre følelser de uttrykte var sinne, frustrasjon, optimisme, glede, spenning og tristhet.
I sammenligningen av frigjøringen av Falstad fangeleir og andre leirer i Europa ser det ut til å være noen forskjeller på hvordan frigjøringen skjedde og når den fant sted. | |
