Et våkent øye

Abstract

Sammendrag

Denne masteroppgaven er forankret i et eksplorerende design som handler om å gå inn i et lite utforsket felt (Befring, 2015). Oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål har derfor blitt til i møte med datamaterialet. Ved hjelp av to forskningsspørsmål undersøker vi hvordan mangfoldet av individer påvirker karriereveilederrollen, og hvordan rammebetingelsene påvirker karriereveilederpraksisen. Samlet danner forskningsspørsmålene grunnlaget for å svare ut problemstillingen «hvordan opplever karriereveiledere at sektoren de jobber i er med på å forme karriereveilederrollen»? Vi har invitert fem karriereveiledere, yrkesutøvere i førstelinjetjenesten, som gjenspeiler sektorer som flertallet av individer vil komme i kontakt med i forbindelse med valg av utdanning og arbeid i et livslangt perspektiv. Det empiriske grunnlaget for oppgaven er semistrukturerte dybdeintervjuer og et tverrsektorielt fokusgruppeintervju. Karriereveilederrollen har en viktig funksjon i å være en reguleringsmekanisme mellom å balansere karriereveiledning som et politisk redskap, hvor policyene innbundet i de tverrsektorielle rammebetingelsene må tolkes og operasjonaliseres etter karriereveiledernes beste evne. Dette foregår parallelt med ivaretagelsen av mangfoldet av individer (Kjærgård & Plant, 2018). Det kan resultere i at karriereveilederrollen blir stående i et spenn. Et interessant tverrsektorielt funn er hvordan karriereveilederne inntar et aktørperspektiv når de forholder seg til de ulike forventningene som knytter seg til karriereveilederrollen. I aktørperspektivet er karriereveiledernes konstruksjonsprosess en sentral komponent for hvordan de opplever at sektoren er med på å forme karriereveilederrollen. Det er store tverrsektorielle forskjeller som knytter seg til arbeidsforholdene, som spenner seg fra et stramt neoliberalistisk styringssett til konstruktivistiske prinsipper i et top-down perspektiv. Sektorene er premissgivende for hvordan mangfoldet av individer benytter seg av karriereveiledningstjenestene. Et fellestrekk som således former rollen, er hvordan karriereveilederne ser på mangfoldet av individer som oppdragsgivere. Dette gir energi og gjør jobben meningsfull. Et videre tverrsektorielt funn dreier seg om bruk av livs- og arbeidserfaring i møte med mangfoldet av individer. Det viser seg å være av stor betydning for hvordan karriereveilederrollen utspiller seg i et utvidet handlingsrom. Dette kan sees i sammenheng med at rammebetingelsene oppleves å gi mulighetsrom til å utvikle egen praksis i et internt fellesskap, som også legger føringer for hvilke kompetanser som anses som viktige for karriereveilederpraksisen. Samlet ser vi at opplevelsen av autonomi i rollen gir rom for skjønnsmessige vurderinger. Dette bidrar til både tilsiktet og utilsiktet utforming av karriereveiledningspolitikk i et bottom- up perspektiv. Noe som kan ha store implikasjoner for individ, organisasjon- og samfunnsnivå. Det krever et våkent øye!

Abstract

This master’s thesis is based upon an exploratory concept designed to research an esoteric problem (Befring, 2015). Aided by posing two research questions we examine how the variety of individuals effect the role of career counsellors` and how the terms of reference effect the practices of the career counsellors`. Together, the two questions we posed constitute the basis of our answer to the question “how do career counsellors consider that the sector in which they are engaged is integral to how their role is formed?” We invited five career counsellors, professionals among front line workers, which reflects, in our view, the sectors with which the majority of people will be in contact with during their lifespan. The empirical basis for the thesis is semi structured in-depth interviews, and an inter disciplinary focus group. The career counsellors` role has an important function in as much as it is a mechanism for balancing career counselling as a political tool in which policies represented in the inter disciplinary terms of reference must be interpreted and operationalised using the best efforts of the career counsellor. This has to take place concurrently with the fact that the welfare of the diversity of individuals is respected (Kjærgård & Plant, 2018). The result can be that the career counsellors are in a persistent dilemma. An interesting inter disciplinary find is how career counsellors take upon themselves a participatory role as they relate to the different expectations inherent in the role of career counsellor. In the participatory role, the career councillors’ approach is central to defining how the participatory role plays an integral part in shaping the role of career counsellor. Inter disciplinary wise there are considerable differences as a result of working conditions that span from a neo liberalistic governing method to the constructivist principles as seen in a top-down perspective. The sectors provide the premiss in respect of how the variety of individuals use the career counselling services. A common denominator that appears to shape the role is the extent that the career counsellors accept the right of the variety of individuals to take on the role of clients. A further inter disciplinary find concerns the use of the career counsellors’ own life and work experiences when engaging with the variety of individuals, it is shown to be of considerable importance as to how the role of career counsellors plays out in respect of the enhanced freedom for decision making. We see here how the terms of reference are seen to be possibilities provided to develop one’s own practices in a closed environment. On the whole, we see that the feeling of autonomy allows for discretionary evaluations. This contributes both to the intentional and unintentional shaping of politics as related to career counselling in a bottom-up perspective. This can have considerable implications for individuals, organisations and society in general. This demands vigilance!