Fokus og oppmerksomhet på synshemming knyttet til fall hos pasienter i hjemmesykepleien
Description
Full text not available
Abstract
Sammendrag
Bakgrunn: Fall er den vanligste årsaken til skader hos personer som mottar tjenester fra hjemmesykepleien, og fallet skjer oftest i direkte tilknytning til egen bolig, og frekvens og alvorlighet øker med alder. Det er en økt fallrisiko for personer med synshemming. Redusert syn øker også med alder, men det er lite oppmerksomhet i hjemmesykepleien rundt sammenheng mellom fall og nedsatt syn. For å redusere risikoen for fall, vil det være avgjørende at pasientens synshemming blir oppdaget og ivaretatt av både hjemmesykepleien og andre instanser.
Formål: Formålet med oppgaven er å undersøke systemet rundt hjemmesykepleiens fokus på synshemming knyttet til fall hos hjemmeboende pasienter.
Metode: Det har blitt brukt et kvalitativt semistrukturert individuelt intervju av 8 sykepleiere som arbeidet i hjemmesykepleien. I forkant ble det utarbeidet en intervjuguide som hadde hovedfokus på spørsmålene rundt pleiernes kunnskap om synshemming, og synshemming knyttet til fall, samt hjemmesykepleiens kartleggingsrutiner rundt synshemming etter fall. Intervjuene ble tatt opp med lydopptaker, transkribert og analysert ved hjelp av en innholdsanalyse.
Resultater: Analysen avdekket ni subkategorier og fire hovedkategorier. De fire hovedkategoriene var: 1) lite fokus på synshemming hos pasienter i hjemmesykepleien, 2) mangel på synskartlegging etter fall i hjemmet, 3) lite tverrfaglig samarbeid mellom hjemmesykepleien og andre instanser som arbeider med syn og 4) pleierne ønsker bedre rutiner og økt fokus på synshemming i hjemmesykepleien. Et av hovedfunnene viser at det er stor mangel på kompetanse hos helsepersonell rundt synshemming og synshemming knyttet til fall i hjemmet.
Konklusjon: Resultatene viser at det er lite fokus på sammenhengen mellom synshemming og fall hos pasienter i hjemmesykepleien. Det blir også avdekket at det er behov for økt fokus på synshemming i hjemmesykepleien, samt en kompetanseheving hos helsepersonell relatert til kunnskap om synshemming. Studien bekrefter at det burde være et bedre system rundt det tverrfaglige samarbeide mellom hjemmesykepleien og andre instanser som følger opp pasienter med synshemming.
Nøkkelord: Synshemming, tilrettelegging, fall, tverrfaglig samarbeid. Abstract
Background: Fall accidents are the most common cause of injuries among people that receive home care, and most of the falls occur in the person's own home. The frequency and severity of the falls increase with age. People with visual impairment have a higher risk of falling. Vision impairment also tends to worsen with age, however there is a lack of focus on the relation between falls and visual impairment in home nursing. It is crucial that visual impairment of a patient is identifies and followed up by home nursing and other health services to reduce the likelihood of fall accidents.
Objective and motivation: The purpose of the study is to investigate the home care nurses focus on visual impairment associated with falls among patients living at their homes.
Method: A qualitative semi-structured individual interview of 8 home care nurses. An interview guide was created in advance where the topic of the questions were to assess the nurse’s knowledge on visual impairment, visual impairment associated with falls, as well as the home nurses’ routines around visual impairments after falls accidents. The interviews were recorded with an audio recorder, transcribed and analyzed using a content analysis.
Results: The analysis was divided into nine subcategories and four main categories. The four main categories were as follows: 1) Lack of focus on visual impairment within patients of home nursing, 2) Lack of vision examination after fall accidents at home , 3) Lack of interdisciplinary collaboration between home care and other health sectors that work with vision, and 4) Nurses would like to have better routines and increased focus on vision impairment in home nursing. One of the main findings shows that there is a lack of competence among health care personnel regarding visual impairment in general, and visual impairment related to fall accidents specifically, in the patient’s home.
Conclusion: This study shows that there is little focus on the relation between vision impairment and fall accidents in home nursing. The result also suggests there is a need for increased focus on visual impairment in home nursing, as well as an increase in the competence of health personnel when it comes to knowledge about visual impairment. The study confirms that there should be a better system around the interdisciplinary collaboration between home nursing and other agencies that follow up patients with visual impairment.
Keywords: Visual impairment, facilitation, fall, interdisciplinary collaboration.