Lek i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020

Abstract

Skoleåret 2020/2021 satt i gang med nytt Læreplanverk for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Det er et skifte i fokusområder og leken som for alvor kom inn i skolens styringsdokument med L97, for så å forsvinne fra LK06, er nå tatt inn i læreplanen igjen. Lek er et begrep det er vanskelig å gi en fast definisjon på og læreplanverkets formuleringer åpner for tolkning, både av forståelsen og bruken av begrepet inn i undervisning. Likevel poengteres viktigheten av lek for barn, særlig de yngste skoleelevene.

For å få en bedre forståelse av hvordan leken kommer til uttrykk i LK20 har denne studien sett på selve dokumentet gjennom en kvalitativ dokumentanalyse i tre nivåer. Disse analysene har gitt innblikk i hvordan læreplanverket synliggjør leken i Overordnet del og fagplaner opp til og med 4. trinn. Ut ifra analysene tolkes og diskuteres materialet for å finne hva som kan være den overordnede forståelsen av lek i LK20. Datamaterialet viser en tendens til tvetydighet og en klar definisjon av begrepet finnes ikke. Det gis mye rom for tolkning og en noe manglende kontekstualisering kan tenkes å gi støtte til læreres autonomi og profesjonelle skjønn. Likevel gir de vage koblingene til lek i fagplanene en fare for at leken, tross sin relativt hyppige forekomst, uteblir fra undervisning. I tillegg kan tolkningsmulighetene føre til store ulikheter mellom klasser, trinn og skoler. Et interessant funn som blir hengende som et spørsmål til videre oppfølging er at lek er totalt utelatt fra tre av fagplanene, uten at det er noen logiske slutninger for det.

Studien viser en utfordring som lærere kan stå i når de skal følge læreplanen dersom de ikke har nok kunnskap om temaet lek og lekbasert læring. Det økte fokuset i læreplanen betyr ikke at lærere får økt kunnskap om emnet, og da kan leken stå i fare for å forsvinne selv om den står nedskrevet i styringsdokumentet. Behovet for kunnskapsrike lærere som kan tolke og sette læreplanen ut i livet blir tydelig.

The school year of 2020/2021 started with the new National Curriculum for the Knowledge Promotion 2020 (LK20). There is a shift in focus areas and children’s play was a serious consideration in school’s management document with L97. This was removed from LK06, but is once again in the curriculum. The consept of play is difficult to give a firm definition and the curriculum’s formulations open it up for different interpretations, both for the understanding and the use of the term in teaching. Nevertheless, the importance of children’s play, especially for the youngest pupils, is emphasized.

In order to gain a better understanding of how play is expressed in LK20, this study has reviewed the document through a qualitative document analysis, in three levels. These analyses have provided insight into how the curriculum makes play visible in the General Part and syllabus from 1st to 4th grade. Based on the analyses, the material is interpreted, and discussed, to find what may be the overall understanding of play in LK20. The data material shows a tendency towards ambiguity and there is no clear definition of the term. There’s a lot of room for interpretation and a somewhat lack of contextualisation. This can conceivably provide support for teachers’ autonomy and professional judgement. Nevertheless, the vague links to play in the curricula, pose a threat that play, despite a relatively frequent occurrence, will be left out of the teaching. In addition, the possibilities for interpretation can lead to large differences between classes, grades and schools. An interesting finding that lingers as a question for further follow-up is that play is totally omitted from three of the syllabi, without there being any logical conclusions for it.

The study shows a challenge that teachers may face when following the curriculum, if they do not have enough knowledge about the topic of play, and/or play-based learning. The increased focus in the curriculum does not mean that teachers gain increased knowledge about the subject. This could result in play potentially being in danger of disappearing, even if it’s written in the management document. The need for knowledgeable teachers who can interpret and implement the curriculum becomes clear.