| dc.description.abstract | Bakgrunn: Denne studien undersøker problemstillingen: Hvordan tolkes og erfares lærerspesialistordningen blant et utvalg lærere og lærerspesialister i skolen? Målet med studien var å gi en indikasjon på mulige erfarte og tolkede utfordringer skoler kan møte på ved implementeringen av lærerspesialistordningen, og hvordan ordningen fungerer i den lokale skole.
Teori: Lærerspesialistordningen har eksistert noen år i Norge, men kan fortsatt anerkjennes som ny i det større skoleutviklingsperspektivet. Lignende ordninger har eksistert i andre land og internasjonal forskning henviser til at rollen som spesialist innebærer mange arbeidsoppgaver og er en kombinasjonsrolle mellom faglig spesialist og lærer. Teoriene som er utvalgt setter et søkelys på lærerspesialistordningens plass i skoleutvikling, og tar for seg eldre og nyere teori. Teorien belyser også lærerspesialisten som faglig deltaker og leder i profesjonelle læringsfellesskap og hvordan organisatoriske handlingsrom blir påvirket av translasjon.
Metode: Studien baserer seg på kvalitative intervjuer av to lærere og to lærerspesialister som tilhører to ulike skoler. Datamaterialet ble analysert, systematisert og presentert ved bruk av Malterud (2017) sin metode kjent som systematisk tekstkondensering. Videre ble dataene analysert og deretter drøftet opp mot teorien.
Resultat: Funnene fra undersøkelsen viser til at informantene erfarer liten grad av effekt fra lærerspesialistordningen i skolen. Ordningen ble anerkjent som «ganske usynlig» og som en funksjon påført av staten. Lærerspesialistene i studien erfarte at deres rolle som spesialist var hovedsakelig styrt av skolens ledelse, mens lærerne poengterte at lærerspesialistene ikke hadde et stort nok handlingsrom til å gjennomføre sine oppgaver som spesialist. Informantene i studien så at lærerspesialistordningen hadde en mulighet til å bidra positivt i profesjonelle læringsfellesskap hvis rammebetingelsene for ordningen var til stede.
Konklusjon: På bakgrunn av å se resultatene fra analyse opp mot teori så kan det tyde på at det er behov for økt kunnskap om utviklingskompetanse, et behov for tydelige og utarbeidede rammebetingelser og forståelse for hvordan translasjon fra tenkt idé til virkelig funksjon påvirker lærerspesialistordningen. Det må kanskje stilles spørsmål til lærerspesialistordningens forventede effekt på sikt hvis disse elementene ikke blir behandlet i lys av den lokale skoles kulturer, verdier, visjoner, erfaringer og kompetanser. | |