| dc.description.abstract | Tilpasset opplæring er et komplekst og omfattende begrep, og det å gå fra tilpasset opplæring som begrep til noe som skal realiseres i praksis er utfordrende. På bakgrunn av dette har jeg hatt et ønske om å lære mer om hvordan å realisere tilpasset opplæring, og prosjektet belyser hvordan lærere arbeider med tilpasset opplæring for alle elevene i begynneropplæringen i lesing og skriving. Det ble tydelig at det ikke er noen fasit på hvordan å tilpasse undervisningen, men at det er flere likheter mellom måter å tenke på og måter å jobbe på, som er sentrale i informantenes arbeid. Det er tatt utgangspunkt i følgende problemstilling:
Hvordan tilpasser lærere undervisningen for alle elevene i begynneropplæringen i lesing og skriving?
Prosjektet er tredelt og sett i lys av tre forskningsspørsmål. Den første delen dreier seg rundt hvilken forståelse lærere har av begrepet tilpasset opplæring, den andre rundt hva lærere gjør for å tilpasse begynneropplæringen, og den siste hvordan lærere tilpasser for elever med ulike forkunnskaper og ferdigheter. Prosjektet vender seg også i siste del mot en gruppe elever, nemlig elever med høyt læringspotensial, da disse har fått mindre oppmerksomhet i tidligere forskning og litteratur. Epistemologisk ligger den sosiokulturelle læringsteorien som hovedtilnærming til forståelse av læring, men det er også trukket inn kognitive perspektiver. Dette tar utgangspunkt i at samfunn, teknologi, samt lærere og elever, påvirkes av hverandre i et gjensidig forhold.
Funnene i prosjektet viser betydningen av at lærere har et bevisst forhold til tilpasset opplæring i begynneropplæringen i lesing og skriving. Den viser at de har et forhold til hva de gjør for å tilpasse opplæringen for elevene. Det kommer frem noen nyanseforskjeller i lærernes forståelse av tilpasset opplæring, og er forsøkt kategorisert inn i vid og smal tilnærming, hvor flertallet av informantene har en vid tilnærming som hovedperspektiv. Et av de tydeligste funnene er at informantene ser ut til å oppleve at variasjon i arbeidsmetoder nærmest er svaret på tilpasset opplæring. Videre viser funnene at lærerne tilpasser ved bruk av ulike tilnærminger og arbeidsmetoder for elever på ulike nivå. Elever som strever med lesing og skriving møtes med syntetiske tilnærminger hvor grunnleggende språkarbeid er sentralt, og at disse trenger mer meningsfylt arbeid, elever på et midtre prestasjonsnivå får ingen spesiell tilpasning utover ordinær undervisning, mens elever med høyt læringspotensial ikke får tilstrekkelige utviklingsmuligheter. | |