Klasseromsutforming

Abstract

Tema for denne studien er klasseromsutforming og hva et utvalg lærere anser som god klasseromsutforming med hensyn til elevers læring. Studien undersøker hvordan lærere tar i bruk klasserommet i undervisningen, og om de ønsker å endre denne praksisen.

Bakgrunnen for studien har vært en genuin interesse for klasseromsutforming. Jeg har hatt en forutinntatt hypotese om at alle klasserom er utformet tilnærmet likt. Hypotesen har i tillegg gått ut på en oppfatning om at dette tradisjonelle oppsettet ikke er det mest hensiktsmessige med hensyn til elevers læring.

Formålet med studien er å få et innblikk i hvilke tanker ulike lærere har rundt temaet. Videre er formålet økt kunnskap om hvilken betydning klasseromsutforming har på elevers læring.

Intervju har blitt brukt som metode. Tre kontaktlærere som alle arbeider ved samme skole har blitt intervjuet. Funnene blir sett på i lys av studiens fire forskningsspørsmål. Analysen viser at alle lærerne har en klasseromsutforming som tilsvarer det tradisjonelle oppsettet. I tillegg kommer det frem av analysen at lærerne tar i bruk klasserommet på noe ulikt vis. To av lærerne har store klasser. Disse lærerne jobber på samme trinn og samarbeider en del i planlegging av undervisning. De to lærerne uttrykker blant annet at klasseromsstørrelsen er hemmende i deres valg av arbeidsmetoder. Den tredje læreren har en mindre klasse og dermed bedre plass i klasserommet. Denne læreren tar ofte i bruk stasjonsundervisning i sin undervisning. I tillegg til dette lar læreren elevene arbeide en del i ulike soner.

Alle lærerne ytrer at forutsigbarhet, struktur og variasjon er blant faktorene som fremmer elevers læring. Det konkluderes med at det ikke er klasseromsutformingen i seg selv som hemmer eller fremmer denne. Det er derimot måten lærerne implementerer disse faktorene inn i undervisningen som kan påvirke elevers læring.