Da naturen fikk stemmerett

Abstract

Studien springer fra selvmotsigelsen i utsagnet i Fagfornyelsens overordna del, som slår fast at «mennesket er en del av naturen» (Kunnskapsdepartementet, 2020b), sammenliknet med deres mer antroposentriske definisjon av bærekraftsbegrepet. Studien undersøker hvordan holdninger til naturen hos dagens ungdomsskoleelever plasserer seg i forhold til dypøkologiske perspektiver.

Ved at fire informanter leser ungdomsromanen Flaggermusmusikk av Tyra Teodora Tronstad (2019) hjemme, og ved hjelp av analyse av to økokritiske litterære dialoger mellom dem, undersøkes hvilke holdninger elevene har til naturen. En økofeministisk tilnærming fremmes gjennom Alice Currys skalerte lesemåte, som utgangspunkt for oppbygning av den økokritiske litterære dialogen. Spørsmålet er hvorvidt og hvordan dialogen kan bidra til utvikling av disse holdningene.

Avhandlingen argumenterer for at økokritisk litterær dialog om ungdomsromanen Flaggermusmusikk kan bidra til å påvirke elevenes holdninger til naturen, men at forberedelser som valg av litteratur og spørsmål som lages til dialogen er med på å avgjøre hvilket utbytte elevene får av dialogen. Noen funn viser at de ulike stemmene i dialogen bidrar til en holdningsforhandling i elevene, samtidig som at dialogen gir elevene mulighet til å prøve ut nye og etablerte holdninger, og dermed revurdere standpunkt. Andre funn viser også at dialog kan bidra til å problematisere hva det innebærer å være en del av naturen.

Elevenes stemme representeres i dialogene, men også naturens stemme frontes, både gjennom romanen Flaggermusmusikk og dialogspørsmålene. Med utgangspunkt i dialogteori og danningsbegrepet handler diskusjonen om hvordan elevenes holdninger kommer fram gjennom dialogen, hvilke standpunkt som prøves ut, forkastes eller beholdes, og hvordan de ulike stemmene i dialogen bidrar til dette.

This study springs from the statement in Fagfornyelsen, which states that man is a part of nature (Kunnskapsdepartementet, 2020b), and the contradiction compared with their anthropocentric definition of the concept of sustainability. The study examines how attitudes in today's upper secondary school students place themselves in relation to deep ecological perspectives.

Four informants read the novel Flaggermusmusikk by Tyra Teodora Tronstad (2019) at home, and by analyzing two ecocritical literary dialogues between them, the students' attitudes towards nature are examined. An ecofeminist approach is promoted through Alice Curry's scaled reading, as a starting point for building the ecocritical literary dialogue. The question is whether and how dialogue can contribute to the development of these attitudes.

The thesis argues that ecocritical literary dialogue about the novel Flaggermusmusikk can contribute to influencing students 'attitudes towards nature. Preparations such as the choosing literature and constructing questions for the dialogue determine the students' benefits from the dialogue. Some findings show that the different voices in the dialogue contribute to negotiations in the students. The dialogue also gives the students the opportunity to try out new and established attitudes, and thus reconsider their position. Other findings also show that dialogue can help to problematize what it means to be a part of nature.

The students' voices are represented in the dialogues, but also the voice of nature is fronted, both through the novel Flaggermusmusikk and the questions asked in the dialogue. Based on dialogue theory and the concept of formation, the discussion is about how the students' attitudes emerge through the dialogue, which points of view are tested, rejected, or retained, and how the various voices in the dialogue contribute to this.