| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å belyse viktige elementer innen formativ vurdering for å se om disse kan ha en sammenheng medraden av dybdelæring hos ungdomsskoleelever i matematikk. Bakgrunnen for dette valget baserer seg på savn etter kunnskap om vurderingsarbeid i skolen blant studenter og nyutdannede lærere. Etter satsingen på «vurdering for læring» i 2013-2014, har begrepet «formativ vurdering» muligens aldri vært så hett som nå, og har en betydelig plass i implementeringen av Fagfornyelsen, LK20. I denne sammenheng skal denne masteroppgaven belyse fenomenene «formativ vurdering» og «dybdelæring» sett i et lærerperspektiv, hvor hensikten er å bevege seg gjennom styringsdokumenter som et bakteppe for de mer inngående og avklarende teoretiske definisjonene, for å få en bedre forståelse over hvordan studiens fenomener fremtrer i norsk skole. Basert på dette er studiens problemstilling:
“Hvordan kan lærere bruke formativ vurdering i ungdomsskolen som et redskap for å bedre elevenes dybdelæring i matematikk?”
Tidligere forskning viser til at elever lærer best når de forstår hva som skal læres og hva som forventes av dem. Likevel finner man utfordringer i norsk skole som viser til at vurdering ofte omhandler å måle elevene framfor å fokusere på at elevene skal oppnå læring. Målet med studien har vært å la styringsdokumenter danne et bakteppe opp mot teori og empirisk data for å lete etter sammenheng mellom teoretisk forankring og funn. Hovedfunnene i oppgaven viser til at det er stor samsvar mellom respondentene når de tolker «formativ vurdering» og «dybdelæring», men at beskrivelsen av hvordan de benytter seg av fenomenene i praksis, vektlegges ulikt. Til tross for dette viser fellestrekkene til matematikkundervisningens sosiale aspekter, hvor læring som preges av utforsking, dialog og relasjonell forståelse, muliggjør en kontinuerlig kartleggingsprosess av elever. Denne prosessen kan også fungere som en veiledningsprosess som er med på å bevisstgjøre elevene på hvor de er og hvor de skal i sitt læringsløp.
Studien vil være et bidrag til norske studenter, lærere, skoleledere og politikere i håp om å tydeliggjøre viktigheten av å ha en felles forståelse av begrepene. Jeg håper med dette at studenter, lærere og skoleledelser finner inspirasjon, og at politikere kan stille seg kritisk til om fenomenene «formativ vurdering» og «dybdelæring» er spisset nok til at lærere i norsk skole kan drive med gitte fenomener ut fra hva som ønskes fra styringsdokumentene. | |
