| dc.description.abstract | Dette er en samtaleanalytisk studie av korreksjoner i fagsamtalen under muntlig eksamen i norsk på 10.trinn og Vg3. Oppgaven er tilknyttet det NFR-finansierte prosjektet CAiTE (Conversation Analytic innovation for Teacher Education), som basert på forskning på interaksjon i klasserom og under muntlig eksamen har utviklet videobaserte instruksjonsmetoder for lærerutdanningene (Skovholt, 2017). I norskfaget teller karakterene for muntlig og skriftlig eksamen likt på vitnemålet. Til tross for dette har muntligdidaktikk i en årrekke hatt en underordnet status (Svenkerud, et. al, 2012, s.36). Skovholt stiller seg bak Svenkerud et. al, når hun skriver at «Mens det i årevis er forsket på skriving, skriveundervisning, vurdering av skriftlige eksamenstekster, forventningsnormer og tegn på måloppnåelse i skriving, forblir det vi vet om muntlig eksamen, som en sort boks.» (Skovholt, 2020a). Forskning på elevtekster, skriftlig eksamen og utviklingen av en skrivedidaktikk er altså viet stor oppmerksomhet i forskningen, men vi har ikke tilsvarende kunnskap om muntligdidaktikk og vurdering av muntlighet. Den britiske klasseromsforskeren Paul Seedhouse (1997) har vist at det er en sterk dispreferanse for å gi direkte negativ respons eller evaluering når elever gjør feil (s.566), og mye tyder på at dette er gjeldende for muntlig eksamen.
På bakgrunn av denne kunnskapen er problemstillingen for denne oppgaven:
Hvilke samtalestrategier bruker eksaminator i møte med faglig inadekvate eller ukorrekte kandidatsvar unger fagsamtalen i muntlig eksamen?
Denne problemstillingen konkretiseres ytterligere med forskningsspørsmålene:
* Initierer eksaminator til korreksjoner i muntlig eksamen?
* Hvordan initierer eksaminator til en korreksjon?
* Hvilke konsekvenser har korreksjoner for kandidatens mulighet til å vise faglig kompetanse?
Materialet består av videoopptak av til sammen 32 muntlige eksaminasjoner fordelt på 10.trinn og Vg3. Materialet er gjennomgått i sin helhet og sekvenser hvor eksaminator ikke behandler et kandidatsvar som faglig adekvat, danner utvalget for oppgaven.
Lærere, i rollen som eksaminator, bruker flere ulike strategier i møte med faglig inadekvat eller ukorrekte svar under fagsamtalen i muntlig eksamen. Formålet med å initiere korreksjoner under fagsamtalen i muntlig eksamen er å veilede og støtte kandidaten frem til et faglig adekvat etter korrekt svar. Eksplisitte korreksjoner er en strategi i seg selv, nettopp fordi korreksjonen ikke «pakkes inn» i formildende og skadebegrensende strategier. Eksplisitte korreksjoner brukes gjerne når eksaminator forventer at kandidaten har kunnskap til å utføre selv-korreksjon. Implisitte korreksjoner ser ut til å brukes når eksaminator forventer at kandidaten har behov for mer støtte og veiledning for å gjennomføre en selv-korreksjon. Implisitte korreksjoner kan gjøres via dekomponering av spørsmål, lærerformuleringer eller ved å introdusere nye begreper inn i samtalen. Dersom eksplisitte og implisitte korreksjoner fører til ønsket resultat, som er at kandidaten utfører en selv-korreksjon, er konsekvensen for kandidaten at muligheten for å vise kunnskap er fremmet. I noen tilfeller fører imidlertid ikke korreksjonen frem til et faglig adekvat eller korrekt svar, og kandidatens mulighet til å vise kunnskap er hemmet, i form av at manglende kunnskap er eksponert. | |
