| dc.description.abstract | Denne forskningsoppgaven omhandler en kvalitativ studie, der problemstillingen er hvordan en som pedagogisk leder i barnehagen ivaretar behovet for anerkjennelse hos barn med minoritetsbakgrunn, og hvilke utfordringer en møter i den sammenheng. Hensikten med denne studien er blant annet å tydeliggjøre hvor viktig grunnleggende anerkjennelse av minoritetsbarn er for å kunne ivareta barns helhetlige behov som pedagogisk leder. Samtidig som et viktig og uventet funn, var hvordan visse utfordringer en som pedagogisk leder kan møte i den sammenheng, og av den grunn ble blant annet stereotyper en vesentlig faktor i denne studien etter hvert. Teorigrunnlaget i denne forskningsoppgaven er i hovedsak rettet mot Honneths anerkjennelsesteori, ytterliggere blir også Berits Baes doktorgradsavhandling som omhandler dialogen mellom førskolelærer og barn brukt. Metoden setter fokus på den kvalitative tilnærmingen, og det ble brukt kvalitative forskningsintervjuer som metode. Formålet med den metoden har vært å innhente empiri fra pedagogiske lederes egne opplevelser og meninger, om anerkjennelse av minoritetsbarn i barnehagen.
Det har i denne forskningsstudien kommet frem at pedagogiske ledere i barnehage har en betydelig innvirkning på minoritetsbarns mulighet til å føle seg anerkjent i barnehagen, og det har blitt presentert mulige tiltak på hvordan en som pedagogisk leder kan tilrettelegge for anerkjennelse. Funnene viser at et vellykket foreldresamarbeid mellom barnehagen og foresatte er av betydning, for å kunne få en god relasjon til barnet. Et signifikant funn fra forskningsintervjuene er at det den dag i dag er tilfeller hvor stereotyper kommer til syne. På bakgrunn av dette er det presentert mulige tiltak en som pedagogisk leder kan iverksette for å forebygge stereotyper blant personalet i barnegruppen. | |
