| dc.description.abstract | Sammendrag
Avhandlingens tema; kultur og mangfold i moteindustrien har sett på samisk mote i en bærekraftig kontekst der problemstillingen er:
Hvilke muligheter og utfordringer har samisk mote som kulturbærer i et bærekraftperspektiv?
Forskningsmetoden er en casestudie der 7 ulike aktører er kartlagt med tanke på bruk av samiske kulturelementer og uttalt fokus på bærekraft. I tillegg er det gjennomført, kodet og analysert 8 semistrukturerte intervjusamtaler med ulike aktører som har tilknytning til samisk mote og/eller kultur. Et av funnene er at gákti som tradisjon bør defineres inn motebegrepet fordi det er en sentral del av det samiske motebilde. Gákti er en levende og uavbrutt folkedrakt tradisjon som de seneste årene har hatt en oppblomstring, særlig blant unge. Gáktibruken er en viktig kultur- og identitetsmarkør, men skaper også noen kommersielle utfordringer når man skal åpne markedet for samisk mote. Fordi det er en slekts- og stedbunden tradisjon medfører det ikke bare begrensinger for andres bruk, men det setter samtidig rammer for hvor mye man kan la seg inspirere. Det samme gjelder også diskusjonen knyttet til kommersiell bruk av andre symboler som representerer samisk kulturarv. Herunder hvem som skal kunne tjene penger på den. Samtidig kan den økende og oppdagende interessen for det samiske gi muligheter for annen duodji tilbehør som belter, vesker, luer, votter, sjal og smykker. Ved å knytte duodji til Slow Fashion begrepet kan det styrke kunnskapen om og interessen for tradisjonshåndarbeid fordi markedet går i retning av bærekraft og fordi forbrukerne blir mer opptatt av lokal- og kvalitetsproduserte produkter. Ved å produsere nyskapende produkter kan duodji utøvere og andre samiske designere som lager mer moderne plagg, skape gjensidige synergieffekter og et unikt samisk uttrykk.
Dette er fortsatt et umodent marked og det er ingen samiske aktører i norsk del av Sápmi med større kommersiell suksess (ingen aktører med omsetning over 10 millioner kroner og/eller sysselsetter mer enn 10 årsverk). Det er behov for økt kunnskap og erfaring for å nyttiggjøre seg flere muligheter for samisk inspirert mote. Eksempelvis hvordan man kan forsterke kommunikasjon av både sosial- og miljømessig bærekraft. Det er også en usikkerhet blant ikke-samiske forbrukere om aksept for bruk av samisk inspirert mote. En økt oppmerksomhet mot samisk musikk, kunst og kultur har vært og kan fortsatt være en mulighet for å vekke interesse for samisk inspirert mote som tilgjengeliggjøres i det ikke samiske markedet. En annen konklusjon er at muligheter og utfordringer må sees i lys av sosiale representasjoner mellom nordmenn og samer. | |