Hvordan kan høgskoler og universiteter ivareta likeverd for hørselshemmede studenter?

Abstract

Oppgavens problemstilling er identisk med oppgavens tittel: Hvordan kan høgskoler og universiteter ivareta likeverd for hørselshemmede studenter?

For å kunne gi svare på problemstillingen er fire sentrale personer (informanter) på en middels stor høgskole i Norge intervjuet. De som er intervjuet er en hørselshemmet student, en faglærer, en rådgiver som skal være tilrettelegger for funksjonshemmede, samt en leder. Intervjuene belyser hvordan informantene berøres av de utfordringene som dukker opp i hverdagen med tanke på problemstillingen. For å kunne gi svar på problemstillingen i form av intervjuer har jeg utarbeidet fire forskningsspørsmål. Et forskningsspørsmål til hver av de fire informantene: 1) Hvordan kan leder på et overordnet nivå tilrettelegge for likeverd for hørselshemmede studenter? 2) Hvordan kan rådgiver tilrettelegge for likeverd for hørselshemmede studenter på rådgiver nivå? 3) Hvordan kan faglærer tilrettelegge for likeverd for hørselshemmede studenter? 4) Hvordan kan den hørselshemmede studenten selv arbeide for at likeverd oppleves?

Metode: Kvalitativ metode er valgt i denne studien. For å kunne svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene blir casestudie brukt som metode. Ved å analysere (fenomenologisk og hermeneutisk analyse) og drøfte empiri ved hjelp av phronetisk forskning kom jeg frem til noen resultater.

Resultater: 1) Styringsdokumentene til høgskoler og universitet er upresise når det kommer til begrepene likeverd, inkludering og tilpasset opplæring. 2) Upresise styringsdokumenter har en direkte innvirkning på organisasjonskulturen som råder i høgskole- og universitetsmiljøet med tanke på om begrepene likeverd, inkludering og tilpasset opplæring gjennomsyrer denne organisasjonskulturen. 3) Ledere på høgskoler og universitet bør bruke organisasjonskulturen på en institusjon som et styringsverktøy, og gi de ansatte en visjon om at det er viktig med normer, verdier og en virkelighetsoppfatning som er til det beste både for de som er ansatte (personlig mestring), og ikke minst for at alle studentene skal behandles med likeverd. Mangel på erfaring eller kompetanse kan medføre at leder ikke ser hvordan handlingene for å iverksette likeverd skal gjennomføres. 4) Lederne bør kunne tilrettelegge for at ansatte har møteplasser for kreativ spenning og for at læring kan oppstå. 5) Det er viktig med tilgjengelighet til faglærere for de hørselshemmede studentene for å få til likeverd, samt at studentdemokratiet bør være velfungerende for at alle studentene skal kunne bli hørt. 6) Den kommunikative praksisen på høgskoler og universitet kan endres for bedre læring. 7) Inkludering, tilpasset opplæring og likeverd gjennomsyrer ikke organisasjonskulturen. Begrepene kan i beste fall sees på som en toppvisjon. 8) Faglærere bør ha en strategi for hvordan de tilrettelegger for likeverd som ledere av en studentgruppe. Hørselshemmede studenter som blir møtt med kravet om å drive nybrottsarbeid på en høgskole eller universitetet for å få til likeverd bør kunne si i fra og bli hørt. Hørselshemmede studenter bør ha strategier for hvordan de bruker de demokratiske kanalene, samt vise initiativ for selv å arbeide for at likeverd skal oppleves.