| dc.description.abstract | Denne oppgaven har avbrudd på videregående opplæring som overordnet tema, videre er fokuset på skoleavbrudd hos unge menn med minoritetsbakgrunn som er født utenfor Norge. Skoleavbrudd på videregående skole har vist seg å være en vedvarende samfunnsutfordring på samfunns- og individnivå (Reegård & Rogstad, 2016, s. 9). For det første koster det samfunnet flere milliarder kroner hvert år, både i form av tapte inntekter og trygdeutbetalinger (Mjaavatn & Frostad, 2014, s. 48; NOU 2018: 2, 2018, s. 11 og 84; Lillejord, Halvorsrud, Ruud, Morgan, Freyr, Fischer-Griffiths, Eikeland, Hauge, Homme, Manger, Kirkebøen & Sandsør, 2015, s. 9). For det andre kan det ha store konsekvenser for individene det gjelder, NOU 2018: 2 (2018, s. 84) dokumenterer at elever som har avbrutt skolen kan ha vansker med komme i sysselsetting i tillegg til å beholde arbeidet på grunn av manglende formell kompetanse. Å bli stående utenfor skole og arbeid kan igjen føre til marginalisering, utenforskap og langtidsledighet (NOU 2018: 2, 2018, s. 93; Hammer & Hyggen, 2013, s. 16).
En god skole er vesentlig for å bevare det norske samfunnet med små forskjeller, samtidig som skolen klargjør barn og ungdom for fremtiden (Roos, 2014, s. 102; Kvam, 2014, s. 69-70; Regjeringen, 2019, s. 70). I fagfornyelsens nye overordene del gjentas skolens viktigste mandat, at skolen skal tilrettelegge for og formidle kunnskap, samt gi alle elever de samme mulighetene uavhengig av deres bakgrunn (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 4 & 15). Skolen regnes også som et viktig bidrag i velferdsstaten, med intensjon om å utjevne sosiale forskjeller (Bakken, 2009, s. 95; Rogstad, 2016, s. 131). Likevel kan det argumentertes for at det er noen markante forskjeller mellom elever basert på deres sosioøkonomiske bakgrunn. Forskning viser at elever fra høyere sosioøkonomisk bakgrunn har flere fortrinn enn sine jevnaldrende med lavere sosioøkonomisk bakgrunn (Vogt, 2008, s. 525; Lillejord et al, 2015, s. 10; Rogstad, 2016, s. 132).
Sosioøkonomisk bakgrunn, eller sosial bakgrunn kan beskrives som en persons sosiale og økonomiske ressurser. I følge Bakken (2003, s. 50) blir det målt utfra foreldrenes utdanning og inntekt. Bakken og Hyggen (2018, s. 16 & 48) uttrykker at flere minoritetselever har lavere sosial bakgrunn, og at dette påvirker deriblant deres skolepresentasjoner og skolegang. For mennesker som innvandrer til Norge kan utdanning være nøkkelen til å bli integrerende og deltakende samfunnsborgere. Selv om det etterstrebes for lik utdanning for alle i Norge, er det flere faktorer som står i veien for at det skal bli en realitet for alle elever. Bakken & Hyggen
(2018, s. 15) understreker at det er et sprik mellom elever som tilhører majoritetsbefolkningen, og elever som tilhører minoriteter. Sistnevnte er eksempelvis mye mer utsatt for å avbryte skolegangen sin (Institutt for samfunnsforskning, 2019, s. 12-13, Lillejord et al., 2015, s. 10 & 36; Vogt, 2008, s. 522). For at velferdsstaten skal bestå, er den avhengig av at så mange som mulig bidrar til i samfunnet (Rogstad, 2016, s. 131; Postholm & Jacobsen, 2018, s. 33). Når seks av ti gutter med minoritetsbakgrunn avbryter videregående skole i dag, utgjør det et stort tap for samfunnet (Statistisk sentralbyrå, 2019b; Rogstad, 2016, s. 137).
I Granavold-erklæringen har det blitt satt som mål at 90 % av elevene som begynner på videregående fullfører skolen (2019, s. 75). Et av tiltakene regjeringen vil sette i gang for å realisere målet om nesten hundre prosent fullføring, er å støtte elever som har svake resultater fra grunnskolen (Regjeringen, 2019, s. 75). Samtidig som de vil følge opp elever som er i faresonen for å avbryte, ved å gi de tettere oppfølging, og gjøre det enklere for de som mangler vurderingsgrunnlag å ta opp fag. Solberg-regjeringen trekker særlig frem vesentligheten av å redusere skoleavbruddet hos elever på yrkesutdanning (2019, s. 76). At myndighetene ser utfordringene med skoleavbrudd og forsøker å tilrettelegge for større gjennomføring av videregående skole er adekvat.
Hensikten med denne studien er ikke å komme med overforenklede forklaringer, men å løfte frem nyansene i skoleavbruddstatisktikken med fortellinger fra unge menn som selv har avbrutt skolen. Selv om temaet skoleavbrudd har blitt forsket på i stor grad, har det i alle størst grad vært i kvantitative studier. Elevgruppen med minoritetsbakgrunn har også økt betraktelig de siste tiårene (Bakken & Hyggen, 2018, s. 15). Tematikken kan dermed sies å være svært relevant. Det er derfor av samfunnsmessig betydning å undersøke hvorfor denne elevgruppen har langt høyere risiko for å avbryte sin skolegang enn sine jevnaldrende. Det vil være formålstjenlig for lærere å kunne ha innsikt i tematikken, slik at man kan tilrettelegge for en bedre skolehverdag for disse ungdommene som på sikt kan føre til at flere fullfører videregående opplæring.
1.1 Problemstilling og forskningsspørsmål
Denne oppgaven skal forsøke å belyse den beskrevne samfunnsutfordringen skoleavbrudd, og problemstillingen lyder følgende: Hva forteller unge menn med minoritetsbakgrunn om sitt skoleavbrudd i videregående opplæring? For å besvare problemstillingen har jeg i tillegg tre
forskningsspørsmål. Disse spørsmålene kan sies å være med på å skape en kontekst rundt opplevelsene og erfaringene til de unge mennene. Følgende forskningsspørsmål belyses:
• Hva forteller de unge mennene om sine skoleerfaringer?
• Hva forteller de unge mennene om skoleavbruddet?
• Hva forteller de unge mennene om forventninger og støtte hjemmefra?
1.2 Oppgavens disposisjon
I oppgavens første del beskrives tematikken rundt skoleavbrudd hos unge menn med minoritetsbakgrunn, både forskning og teori rundt tema blir presentert. Dernest blir studiens metode beskrevet, og i analysen blir de unge mennenes skolehistorie belyst utfra de tre forskningsspørsmålene. Videre blir funnene fra analysen drøftet med utgangspunkt i forskning og teori. Avslutningsvis blir studien oppsummert og det blir kastet lys over noen overveielser mot veien videre for å redusere skoleavbrudd. | en_US |
