Blekkspruten i dypet : dybdelæring sett gjennom perspektiver og en estetisk dybdelæringsprosess

Abstract

Konteksten for studien i denne oppgaven er dybdelæring i skolen. Problemstillingen for oppgaven er: «Hvilke perspektiver inntar faglærere i Kunst og håndverk for å forklare dybdelæring, og hvordan kan jeg utvide min forståelse av overflatevirkninger gjennom en estetisk dybdelæringsprosess?» Denne problemstillingen stiller jeg fordi dybdelæring iverksettes gjennom alle læreplaner høsten 2020, og påvirker derfor bl.a. lærere i kunst og håndverk og deres undervisningsplanlegging.

Tone Pernille Østern har gjennom et FOU-prosjekt som ble presentert i boka «Dybde//læring» (2019) forsket på dybdelæring i nyere tid, og Michael Fullan har undersøkt dybdelæring i et globalt perspektiv i boken «Dybdelæring» (2019). Østern og Fullan kommer frem til løsninger på et fag- og samfunnsperspektiv, men kunst og håndverk er ikke særlig løftet frem gjennom deres forskning. I oppgaven gjør jeg meg først kjent med diverse teoretiske perspektiver som kan hjelpe meg å belyse problemstillingene. Jeg ser bl.a. nærmere på dybdelæring, estetiske læreprosesser og tankesett i kunst og håndverk.

For å finne svar som kan belyse problemstillingen, har jeg intervjuet fem erfarne kunst og håndverkslærere som underviser i ungdomsskolen. Disse intervjuene har jeg analysert med en tematisk analyse, for å finne ut hvilke perspektiver lærerne inntar i intervjuene. Jeg finner ut at lærernes intervjuer preges av til sammen fjorten forskjellige temaer.

Jeg har også arbeidet i en skapende, reflekterende prosess, hvor jeg har utforsket overflatevirkninger i flere materialområder. Impulsen og temaet for denne prosessen er blekkspruten Heidi. Jeg har arbeidet i til sammen seks forskjellige faser. Fremgangsmåten jeg brukte har jeg kalt for estetisk dybdelæringsprosess. For å analysere den skapende, reflekterende prosessen, har jeg konstruert en egen analysemodell, som ga meg fem kategorier som jeg har analysert prosessen med. Disse fem kategoriene bidrar til å utvide min forståelse for overflatevirkninger.

I drøfting ser jeg nærmere på lærernes perspektiver, egen modell og metoden estetisk dybdelæringsprosess i lys av aktuelle læreplaner og oppgavens teorigrunnlag. Gjennom drøfting ser jeg bl.a. at perspektivet rammeforutsetning -som lærerne inntar ofte når de forklarer dybdelæring, preger andre perspektiver som inntas i intervjuene. Jeg finner også ut at estetisk dybdelæringsprosess kan være et godt utgangspunkt for tilpasset opplæring. Estetisk dybdelæringsprosess er også en fremgangsmåte som kan testes i en tverrfaglig sammenheng.