Ekstrudering som estetisk uttrykk : en studie i deformativ metode inn mot abstrakt og non-figurativ form

Abstract

Masteravhandlingen er en undersøkelse av teknikken ekstrudering med materialet leire. Gjennom en deformativ metode søker jeg estetiske kvaliteter for skulpturelt skapende arbeid. Problemområdet knytter seg til om deformativ metode kan supplere en formativ metode, for å gi økt formforståelse av nonfigurative former. Jeg hadde en antagelse om at en deformativ metode knyttet til ekstrudering som teknikk, vil bygge et stilas for eleven i en metodisk arbeidstilnærming. Jeg ønsket å jobbe med store elementer. Derfor ble det viktig å utvikle en ekstruder som kunne møte ønsket størrelse, og samtidig få plass i mitt verksted. Prosjektet har et hovedfokus på de estetiske kvalitetene i teknikken og metoden. Jeg undersøkte et begrenset antall ulike deformeringshandlinger, og alle enheter produsert ut fra samme frontsjablong. Utformingen av frontsjablong og munnstykke, er valgt ut fra praktiske kravspesifikasjoner for å kunne teste både krumme og rette flater i samme form.

Det er to forskerspørsmål i denne studien, hvor forskerspørsmål 1 er tyngst vektet. Forskerspørsmål 1: Hvilke erfaringer og estetiske kvaliteter gir ekstrudering som teknikk og deformativ metode i skapende arbeid. Forskerspørsmål 2: Hvordan kan deformativ metode supplere ordinær formativ metode med nonfigurativ form? Jeg benyttet jeg en faseinndelt utforsking og artistisk tilnærming til forskningsproblemet. De ulike fasene relateres til hverandre gjennom mangfoldige tilnærminger i skapende prosesser, som ble analysert og drøftet i lys av teoretisk tilfang. Den første fasen besto av tilrettelegging av verksted og utvikling av utstyr. Jeg benyttet i fase 1 en hypotetisk deduktiv tilnærming. I fase 2 utforsket jeg ulike deformeringshandlinger hvor fasen ble delt i to hovedkategorier. Her benyttet jeg en fenomenologisk-hermeneutisk metode. I fase tre undersøkte jeg den deformativ metoden kontra en formativ metode gjennom et undervisningsopplegg med både observasjon og logg (visuell og skriftlig) som metode. Undersøkelsene i fase 2 viste at både teknikken og metoden har estetiske kvaliteter. Når i prosessen deformeringen skjer, har betydning. Det gir ulike estetiske variabler å deformere direkte på modul, i produksjonsprosessen eller å manipulere før produksjon. Undersøkelsen i fase 3 viste at studentene i sitt arbeid med en ferdig modul, og en deformativ metode, ble mer lekne, jobbet romligere, beholdt et større volum og frigjorde seg fra kjent form, enn ved den formative metoden.