Digital transformasjon av norsk moteindustri? -En kvalitativ intervjustudie

Abstract

I denne avhandlingen er det undersøkt hvordan aktører i den norske moteindustrien forholder seg til digital transformasjon. Ved hjelp av fire underordnede forskningsspørsmål har kunnskapsnivået, relevansen, anvendelsen og fremtidsutsikter, samt hindringer knyttet til digitalisering i den norske moteindustrien blitt undersøkt. På bakgrunn av at flere bransjer og industrier stadig blir mer preget av å bruke digital teknologi, og i takt med dette endrer sine forretningsmodeller er det interessant å se hvordan den norske moteindustrien forholder seg til digital transformasjon.

Gjennom litteratur som er relatert til digital transformasjon og Industri 4.0 ønsker jeg å undersøke hvordan den norske moteindustrien forholder seg til digital transformasjon. I teorikapittelet er den globale moteindustrien blitt undersøkt i et holistisk perspektiv der hele verdikjeden er tatt i betraktning ved litteraturgjennomgangen. Litteraturen i teorikapittelet har blitt arbeidet med siden høsten 2020, da temaet for oppgaven ble valgt. Metoden for datainnsamling har vært semistrukturerte intervjuer med syv informanter med i den norske moteindustrien. Informantene har ulik bakgrunn fra moteindustrien og flere ledd i verdikjeden er representert. Innsamling av data ble gjort i perioden fra februar til slutten av mars. Analysen er gjort gjennom en tematisk analyse med de fire forskningsspørsmålene som utgangspunkt. Denne formen for analyse gir innsikt i likheter og ulikheter blant informantene som har deltatt i studien.

Resultatene viser at aktører i den norske moteindustrien har to ulike perspektiver når det gjelder digitalisering i moteindustrien og at kunnskapsnivået knyttet til digitalisering er lavt, sett bort fra kunnskap rundt e-handelsløsninger. Videre viser funnene at aktører i den norske moteindustrien ser på relevansen av digitalisering som høy. Funnene viser at aktører i den norske moteindustrien anvender digital teknologi som skal fasilitere en «omnikanal», dette med noen unntak som viser at enkelte aktører i noe grad benytter 3D-teknologi i design og produksjonsprosessen. Til sist, viser funnene at aktører i den norske moteindustrien har perspektiver knyttet til hvordan digital teknologi kan prege moteindustrien i fremtiden. Her blir digital teknologi som kunstig intelligens, AR-teknologi og prediktive analyser nevnt som mulige teknologiske verktøy som kan prege moteindustrien i fremtiden.