Med livsmestring på timeplanen

Abstract

Bakgrunn: Mange unge strever med psykiske helseplager, og dette har ført til stor oppmerksomhet og bekymring nasjonalt og internasjonalt. WHO betegner skolen som en av de viktigste arenaene for å forebygge psykiske helseplager hos barn og unge. Livsmestring er inkludert som et obligatorisk tema i den nye læreplanen for grunnskolen. Hensikten er å bidra til å styrke barn og unges psykiske helse og skape robusthet og bedre muligheter for å håndtere livets utfordringer.

Hensikt: Hensikten med denne studien er å få økt innsikt i læreres opplevelse av å jobbe med temaet livsmestring i ungdomsskolen. Den søker å få kunnskap om relasjonens betydning mellom lærer og elev og på hvilken måte den påvirkes.

Metode: Dette er en kvalitativ studie med et deskriptivt og eksplorerende design. Studien har en hermeneutisk-fenomenologisk vitenskapsteoretisk tilnærming. Dataene er samlet inn ved hjelp av semistrukturerte enkeltintervjuer med lærere som jobber i ungdomsskolen. Oppgaven er blitt analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering, som beskrevet av Malterud.

Funn: Studiens funn peker på at det å ha livsmestring på timeplanen bidrar til å styrke lærer-elev relasjonen. Temaene som er inkludert, gir rom for å snakke om livet og skape engasjement og deltakelse både blant lærere og elever. Lærere opplever at de kan fremstå mer som den personen de er, i møte med elevene. Funn i studien viser at livsmestring som tema engasjerer både elever og lærere og bidrar til økt kunnskap om psykisk helse.

Konklusjon: Denne studien viser at lærere har en svært positiv opplevelse av å jobbe med livsmestring i skolen. Temaene oppleves som meningsfulle og gir økt kunnskap til lærere og elever og skaper gode læringsarenaer. Livsmestringstemaene skaper engasjement både blant elever og lærere. En viktig sideeffekt av det å ha livsmestring på timeplanen er at det gir gode muligheter for styrkede sosiale relasjoner, både lærer–elev-relasjoner og elev–elev-relasjoner.

Background: Many young people struggle with mental health problems, and this has led to great attention and concern nationally and internationally. WHO describes school as one of the most important arenas for preventing mental health problems in children and young people. Life skills are included as a compulsory topic in the new primary school curriculum. The purpose is to help strengthen the mental health of children and young people and create resilience and better opportunities to deal with life’s challenges.

Aim: The purpose of this study is to gain increased insight into teachers’ experience of working with the topic of life skills in upper secondary school. It seeks to gain knowledge about the meaning of the relationship and in what way it affects students and teachers.

Method: This is a qualitative study with a descriptive and exploratory design. The study has a hermeneutic-phenomenological theoretical approach to science. The data were collected using semi-structured individual interviews with teachers working in upper secondary school. The thesis has been analyzed using systematic text condensation as described by Malterud.

Findings: The study’s findings indicate that having life skills on the curriculum contribute to strengthening the teacher–student relationships and the relationships between the students. The topics included invite talks about life and create engagement and participation among both teachers and students. Teachers experience being able to appear more like the person they are in contact with the students. Findings in the study show that life skills as a topic engages both students and teachers and contributes to increased knowledge about mental health.

Conclusion: This study shows that teachers find that working with life skills in school is a very positive experience. The topics are perceived as meaningful and provide increased knowledge to teachers and students and create good learning arenas. The life mastery topic creates engagement among both students and teachers. An important side effect of having life skills on the curriculum is that it provides good opportunities for strengthened social relationships, both teacher–student relationships and student–student relationships.