Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSemb, Randi
dc.contributor.authorHansen, Helen Anette Wenaas
dc.date.accessioned2021-08-30T16:12:13Z
dc.date.issued2021
dc.identifierno.usn:wiseflow:2578045:42445711
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2771801
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn Norges helsetjenester er stadig i bevegelse. Tjenestetilbudene må justeres i takt med ny kunnskap som tilegnes. Velferdssamfunnet står ovenfor økt press når det kommer til å balansere brukernes behov opp mot tilgjengelige ressurser. Oppfølging av brukere med hjelpebehov knyttet til psykisk helse, er i større grad enn tidligere blitt et kommunalt ansvar. Med dette medfølger det en strengere tildelingspraksis, da det ikke finnes nok tilbud for alle som søker. Tildelingspraksisen innehar mange ytre rammer fastsatt i lovverket. Innenfor disse rammene er det ikke alltid klare grenser og det blir et handlingsrom som ikke er fastsatt i loven. Dette rommet er lagt opp til en skjønnsvurdering, hvor saksbehandler må foreta en vurdering. Det er behov for økt kunnskap om hvilke rammer som ikke er fastsatt og hvordan dette praktiseres. Formål Hovedmålet med studien er å utforske den faglige skjønnsvurderingen ved tildeling av psykisk helsetjeneste. Ved å øke innsikten i saksbehandlere i kommunen sin praktiske utførelse av skjønnsvurdering, ønsket jeg å tilegne meg mer kunnskap om temaet. Metode For å få økt kunnskap om temaet, ble det benyttet forskningsmetoden; kvalitativ metode. 4 saksbehandlere fra et tildelingskontor ble intervjuet. Dataene som kom frem fra intervjuet ble sortert og sammenfattet ved å følge en fenomenologisk- hermeneutisk retning. Målet var å øke innsikten i saksbehandlernes skjønnsvurdering i praksis. Analyseresultatene ble undersøkt ytterligere ved å drøfte funnene opp mot tidligere forskning og teoretisk perspektiv. Funn Intervjuobjektene i denne studien fremla noen likheter, men også noen ulikheter. Det ble tydelig at deres praktiske skjønnsvurdering var noe de ikke var seg bevisst og var mer automatisert. De beskrev hvilken praksis de hadde når de vurderte en konkret sak. De trakk frem flere hensyn de vektla. Felles for de alle var at de opplevde at den skjønnsmessige vurderingen ikke hadde noen klare avgrensninger. De viste en noe ulik tildelingspraksis.
dc.description.abstract
dc.languagenob
dc.publisherUniversity of South-Eastern Norway
dc.titleSaksbehandlers skjønnsvurdering
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel