Hardingbratsj; Ei utviding av hardingfelekonseptet.

Abstract

Denne avhandlinga tek for seg prosessen med å kombinere to ulike instrumenttradisjonar, hardingfela og bratsjen, og med det utvikle eit nytt instrument; det eg har kalla ein hardingbratsj. Eit premiss for denne avhandlinga er at eit instrument påverkar det musikalske uttrykket på ein fundamental måte, både gjennom sitt lydbilete og i vidare forstand som eit musikalsk verktøy og - premissleverandør. Gjennom ein lang prosess, tolka i ljos av material agency og praksisepistemologien kunnskap-i-handling, har eg forsøkt å utforske kva for moglegheitar som ligg i eit instrument som dette. Metodane eg har brukt har vore å utforske relevante instrument, intervju av makarar og musikarar, og tekststudie. Den mest sentrale metoden har likevel vore byggeprosessen i seg sjølv, og refleksjonane og kunnskapen som ligg i og rundt ein slik praktisk prosess er kjerna i denne oppgåva.

This theses is exploring the process combining two instrument traditions, the Hardangerfiddle and the Viola, and by that developing a new instrument; what I have called a Hardangerviola. A premis for this thesis is that any instrument influences the musical expression in a fundamental way, both through its sound and as a musical tool and -premise supplier. Through a long process, interpretated in light of Material agency and the practice epistomology Knowledge-in-action, I have tried to explore what opportunities that lies in an instrument like this. The methods I have used has been analyzing relevant instruments, interview of makers and musicians, and textural studies. The most central method has been the building-process itself, and the reflection and knowledge that lies inherent in such a practical process is the central core in this thesis.