Dokumentere for å formidle immateriell kulturarv : brikkevevtradisjonen fra Øst-Telemark

Abstract

Moderniseringen av samfunnet som foregikk i løpet av det 20. århundre har resultert i at de levende miljøene som praktiserer håndverkstradisjoner i Norge og andre land har minket betraktelig. Dette var bakgrunnen for at UNESCO skapte en egen konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven i 2003. Mye av utfordringen ligger i at store deler av befolkningen nå bor i byer fremfor på bygdene hvor håndverkstradisjonene har sine opphavssteder. Dette mastergradsprosjektet har gått inn for å finne en løsning på dette problemet, ved å ta en håndverkstradisjon til befolkningen der de er. Hvor kjennskap til kulturen som den representerer ses på som en uløselig del. I denne sammenhengen har jeg utført en casestudie om brikkevev-tradisjonen som er del av drakt-tradisjonen i Øst-Telemark. Fremgangsmåten har bestått av å samle inn informasjon om kulturen og tradisjonen. Samt en dybdestudie av den handlingsborne kunnskapen gjennom observasjon og refleksjon av flere brikkevevsmestere sine fremstillingsprosesser, og gjennom egen praksistilnærming. Den resulterende dokumentasjonen er skapt i en form som sikter mot å støtte opp om videreformidling, og utvikling av digitale praksisfelleskap.