| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar utgangspunkt i spørsmålet om hvordan barnehagelæreren selv opplever at deres relasjoner til barna, deres arbeid og barnas psykiske helse påvirkes av korona krisen. Oppgavens hovedvekt ligger på hvordan barnehagen i denne perioden har klart å legge til rette for en hverdag som ikke går på bekostning av barnas psykiske helse til tross for de rammebetingelsene som regjeringen pålegger dem. Problemstillingen er: Opplever barnehagelærerne at koronakrisen og tiltakene, har hatt konsekvenser for relasjonene i barnehagen, barnas psykiske helse og barnehagens praksis? Oppgaven benytter i stor grad litteratur og forskning fra de nordiske land. I Norden har man stort sett hatt en felles pedagogisk forståelse av begreper som lek, omsorg, danning og læring. Man har også her håndtert krisen på en tilnærmet lik måte, med noen unntak og det vil derfor være naturlig å holde seg til denne litteraturen som hovedkilde. Teorien og styringsdokumentene vi har valgt understreker viktigheten av relasjonene i barnehagen og hvordan de virker inn på barnehagens praksis og barnets psykiske helse. Studien er videre gjort innenfor en norsk barnehagekontekst, og ved bruk av det kvalitative forskningsintervju har vi innhentet data som skal bidra til å besvare denne problemstillingen. Funnene i studien viser at barnehagelærerne opplever at koronakrisen har hatt en betydelig innvirkning på relasjonene i barnehagen. Både relasjonen mellom barna og de ansatte, barna seg imellom og i foreldresamarbeidet. Tiltakene har påvirket praksisen som også videre har hatt varierende innvirkning på barnas psykiske helse. 25.januar, 2021 publiserte OsloMet en rapport med tittelen “Håndtering og konsekvenser av koronautbruddet for barn og barnehager”. Mange av funnene i vår oppgave samsvarer med denne rapporten. Eksempelvis underbygger rapporten våre funn om at barnehagen møter etiske dilemmaer mellom gjennomføring av samfunnsmandatet, pedagogikken og de tiltak som de nå er pålagt, viktigheten av det uformelle foreldresamarbeidet i denne perioden og sårbare barns utfordringer knyttet til det å stå i en uoversiktlig hverdag. Denne rapporten er større i omfang når det kommer til forskningsmateriale, men man vil likevel kunne argumentere for at denne masteravhandlingen både tillegger og bekrefter informasjonen som denne rapporten presenterer, og derfor kan bidra til en større forståelse av koronakrisens betydning for barnehagesektoren (Os, Myrvold, Danielsen, Hernes & Winger, 2021). | |
