Barnehagens rom - rom for omsorg? En etnografisk inspirert observasjonsstudie om barnehagens fysiske miljø og de yngste barnas opplevelse av omsorg

Abstract

Denne studien tar utgangspunkt i kvalitative data og omhandler de yngste barnas uttrykk for opplevelse av omsorg og deres erfaring i møte med ting og mennesker i barnehagens fysiske miljø. Formålet med mastergradsavhandlingen er å få økt kunnskap om omsorgsrelasjoner mellom de yngste barna i barnehagen og den komplekse samhandlingen mellom mennesker, ting og rom. I studien rettes også oppmerksomheten mot barnas lek, samt rommets egenskaper og betydning for omsorgsrelasjoner mellom barn og voksne, og særlig barn imellom.

I studien støtter jeg mine fortolkninger med kroppsfenomenologi som vitenskapsteoretisk ståsted. Studiens empiri fremkommer fra feltarbeid i to barnehager i grupper med barn i 1-2 års grupper. For å innhente empiri er det brukt deltakende observasjon med fotomateriell som støtte. Denne studien er en kvalitativ, etnografisk inspirert observasjonsstudie om de yngste barnas opplevelse av omsorg og omsorgshandlinger mellom barn. Barn er medskapere av omsorgsmiljø i barnehagen og er aktive aktører i møte med materialitet og barnehagens fysiske miljø.

Problemstillingen for denne studien er følgende:

Hvordan kommer barns opplevelse av omsorg til uttrykk på en småbarnsavdeling?

Studiens empiri, teorigrunnlag og relevant forskning presenteres og drøftes i lys av de yngste barns kroppslighet, materialitet og barns kroppslige og sanselige erfaringer i møte med barnehagens rom, ting og mennesker. Kroppen i bevegelse er kjernen til læring og oppnåelse av kunnskap (Løkken, 2018; Ingold, 2000, 2018; Merleau-Ponty, 1962, 1994). Barn på en småbarnsavdeling er i kontinuerlig samhandling med mennesker og omgivelser, men er også medskaper av sin og andres virkelighet.

Funnene i studien indikerer at barnehagens rom kan skape både muligheter og begrensninger for de yngste barnas kroppslige væremåte, lek, sanseopplevelser og utvikling av trygge, omsorgsfulle relasjoner mellom barn og ansatte, og barn imellom.

Materialitet og innredning av rommet kan være viktig verktøy til å skape et omsorgsfremmende miljø. Forstyrrelser kan skape både begrensninger og muligheter for omsorgsfulle relasjoner mellom mennesker i rommet. Barnehagelærere har en viktig rolle i situasjoner som kan virke forstyrrende eller utfordrende på grunn av barnehagerommets organisering og andre faktorer som påvirker barns lek, læring, omsorg og danning. Det er også viktig at barnehagelærere er bevisst rommets begrensninger og muligheter, og jobber systematisk med å skape et rikt og godt tilrettelagt læringsmiljø som skapes og endres sammen med barn.

This study is based on qualitative data and is about the youngest children's expressions of the experience of care and their experience in encounters with materiality and people in the kindergarten's physical environment. The purpose of the master's dissertation is to gain increased knowledge about care relationships between the youngest children in kindergarten and the complex interaction between people, materiality and space. The study also draws attention to children's play, the characteristics of the room and its significance for caring relationships between children and adults, and especially between children.

In the study, I support my interpretations with phenomenology of the human body as a scientific theoretical point of view. The empirical study emerges from fieldwork in two kindergartens in groups with children aged 1-2 years. To obtain empirical data, participatory observation with photos as support has been used. This study is a qualitative, ethnographically inspired observational study of the youngest children's experience of care and caring actions between children. Children are co-creators of the care environment in the kindergarten and are active actors in meeting materiality and the kindergarten's physical environment. The research question for this study is:

How is a child's experience of care expressed in kindergarten?

The study's empirical data, theoretical basis and relevant research are presented and discussed in the light of the youngest children's physicality, materiality and children's physical and sensory experiences in encounters with the kindergarten's rooms, things and people. The body in motion is the core of learning and the acquisition of knowledge (Løkken, 2018; Ingold, 2000, 2018; Merleau-Ponty, 1962, 1994). Children in toddler groups are in continuous interaction with people and the environment but are also co-creators of their and others' reality. The findings of the study indicate that the kindergarten's room can create both opportunities and limitations for the youngest children's physical behavior, play, sensory experiences and the development of safe, caring relationships between children and staff, and between children. Materiality and decoration of the room can be important tools for creating a caring environment. Disturbances can create both limitations and opportunities for caring relationships between people in the room. Kindergarten teachers have an important role in situations that can be disruptive or challenging due to the organization of the kindergartens room and other factors that affect children's play, learning, care and education. It is also important that kindergarten teachers are aware of the room's limitations and possibilities, and work systematically to create a rich and well-organized learning environment that is created and changed together with children.