| dc.description.abstract | Avhandlingen har gjort et forsøk på å undersøke tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, og hvordan dette kan sikre ungdom deres rett til hjelp og støtte, forankret i mandatet om tidlig innsats. Opplæringslova §1-3 slår fast at skolen skal tilpasse opplæringen etter den enkeltes evner og forutsetninger (Opplæringslova, 1998). Tidlig innsats er forstått som en rett alle barn og unge har, til å få tidlig og tilrettelagt hjelp, når behovet oppstår, uavhengig av sakkyndige vurderinger og henvisninger. Undersøkelsen bygger på intervjuer av ledere i flere etater og deres innstilling til, og erfaring med tverretatlig og tverrfaglig samarbeid i en kommune. Hovedfokuset ligger på ungdom, men har like fullt et generaliserende søkelys på barn og unge gjennom hele studieløpet.
Avhandlingen er skrevet med en kvalitativ metode, der data er innhentet med en fenomenologisk tilnærming, fortolkning og analyse er gjort med en kombinasjon av induktiv, deduktiv og abduktiv metode og drøfting er gjennomført i spenningsfeltet mellom hermeneutikk og kritisk kunnskap. Som enhver kvalitativ studie med et begrenset utvalg gir ikke avhandlingen noe fasitsvar på problemstillingen, men åpner for en ny forståelse for systemene vi som profesjonsutøvere beveger oss i, og hvilke rammer vi legger rundt barn og unge. Samtidig vil problemstillingen og en dyptgående undersøkelse av fenomenet, forhåpentligvis åpne for refleksjon over egen praksis og undring rundt handlingsmønstre vi tar for gitt.
Forskningen gjør det ikke mulig å gi ett svar på problemstillingen, da funnene tyder på et bredt spekter av faktorer for å utvikle et fungerende tverretatlig samarbeid i kommunen. For å kunne svare mer inngående på problemstillingen er man nødt til å forske videre på tematikken, men det er likevel noen faktorer som kan trekkes frem som hovedkonklusjon. En gjennomgående tilnærming til tverretatlig samarbeid forankret i kommuneledelsen er av avgjørende betydning for å bygge et samarbeid med organisering, struktur og holdning som varer og utvikler seg. Det må foreligge klare rolle og ansvarsområder, samtidig som deltakerne i samarbeidet ansvarliggjøres for å videreformidle de aspekt som fremkommer i det tverretatlige og tverrfaglige samarbeidet. De kompetanser, tiltak og resurser som utvikles i samarbeidet må nå hele veien ut i organisasjonene og alle ledd må ansvarliggjøres i eget arbeid. Videre er det av sentral betydning at lovverket forenes i tverretatlige samarbeid, slik at ikke ulik praksis knyttet til taushetsplikt blir en byråkratisk hvilepute. | |
