| dc.description.abstract | Denne masterprosjektet handler om tamilske studenters karrierevalg og deres betydning av relasjon til karriereveiledning. Jeg skal intervjue fire studenter med tamilsk bakgrunn i fra høyere utdanning. Hensikten er å få innblikk i flerkulturelle ungdoms karrierevalg, for å se hvilke flerkulturelle faktorer som har formet karrierelivet til studentene. Samt få utvidet forståelse for deres opplevelse med karriereveiledning på videregående skole.
Min hovedproblemstilling i denne oppgaven gir oppgavens overordnede fokus:
Hva påvirker karrierevalgene til tamilske studenter og hvordan bidrar karriereveiledningssamtaler i tamilske studenters karrierevalg?
Videre har jeg valgt tre underproblemstillinger som jeg ønsker å belyse:
* Har identitet, kulturell tilhørighet og sosial bakgrunn en betydning for karrierevalget?
* Hvilke utfordringer og styrker påvirker tamilske studenter i deres karrierevalg?
* Hvilken opplevelse har tamilske studenter av karriereveiledningssamtaler og dens betydning for deres karrierevalg?
Ut fra underproblemstillingene springer det ut tre hovedtemaer som skal belyse ulike aspekter ved hovedtematikken: 1) Sosial bakgrunn, identitet og tilhørighet. 2) Flerkulturelle påvirkningsfaktorer i karrierevalg. 3) Ulikt syn på karriereveiledningens bidrag.
Oppgaven blir bygget opp av pensumlitteratur, fagstoff, NOU-dokumenter, lovverk- og styringsdokumenter, rapporter og forskningsartikler. For å besvare problemstillingene bruker jeg kvalitativt forskningsintervju, for å få frem informantens syn, subjektive erfaring og fenomenologi. Intervjufunn blir presentert derfor med vekt på fenomenologiske-hermeneutisk ståsted. Ved bruk av kvalitative forskningsintervju vil jeg eksemplifisere prosessene, nyansere og rette et kritisk perspektiv mot teoriene som jeg ønsker å bruke i oppgaven. Intervjuet består av semi-strukturert intervjuguide for å få frem informantene syn og erfaring. Det er en intervjuguide, hvor spørsmålene i grove trekk er kategorisert i: Bakgrunn, utdanning, familiebakgrunn, valgmuligheter, påvirkninger og forventninger, tamilske miljøet, identitet og kulturell tilhørighet, karriereveiledning på videregående skole. Videre skal det transkriberes og innhold analyseres, slik at funnene blir brukt som datamaterialet til oppgaven. Dette ga meg en prosessutvikling, fra å se min egen mening og se utav det.
En slik vekselsvis arbeid mellom innledning, teori og analyse ble en fin grunnmur til å vite hvilke teorier som ble relevant for oppgaven. Det anvendes teoretiske perspektiver for å belyse sentrale sider av problemstillingen og for å ha teori til å støtte opp under mine hovedfunn. Teorirammen er hentet først i fra Bronfenbrenners (1979) utviklingsøkologisk teori. Dette er det generelle bildet først, og i neste del går jeg mer konkret innpå bestemte teorier som skal støtte opp under hovedfunnene mine. Videre presenteres Kagitcibasi (2007) og Hofstede (2001) sine kulturelle verdidimensjoner, sosiale bakgrunn (Ekren, 2014) og innvandrerdriv (Birkelund & Mastekaasa, 2009a) i forhold til unges karrierevalg. Jeg benytter deretter ulike teorier for å drøfte hvordan akkulturasjonsprosess har betydning for unges karrierevalg (Dahl, 2013; Salole, 2013; Eriksen & Sajjad, 2020). Avslutningsvis belyser jeg Krumboltz (1996) sin karriereteori og den profesjonelle karrieresamtalen (Gaarder & Gravås, 2011). Gjennom det ser en om teori samsvarer i praksis.
Hovedfunnene viser at studentene har varierte begrunnelser for sine karrierevalg og at valget er komplekst. Noen har individualistisk tankegang, mens andre bevisst og/eller ubevisst påvirkes av familiens kollektivistisk orienterte karriereønsker. Mine funn viser en klar sammenheng mellom fleste studenters karrierevalg, familiens sosiale bakgrunn, kulturelle tilhørighet og et sterkt innvandrerdriv. For samtlige var det utfordrende å ta en valgbeslutning på grunn av motstridende forventninger og interesser.
Alle studentene har ønske om å prestere godt på skolen, og har felles tanke om at høyere utdanning er avgjørende for å lykkes på arbeidsmarkedet. Alle uttrykker at karrierevalget baserte seg på interesse og selvstendighet, men flere tar likevel hensyn til foreldrenes ønske.
Respekt for foreldrenes forventning betyr mye for informantene. Videre viser funn at ulike skoler har organisert karriereveiledning ulikt, og at samtlige ikke har fått karriereveiledning. Dette viser et gap mellom skolens og karriereveilederens intensjon og praksis. Noen velger bevisst å ikke ta kontakt med tjenesten, mens andre opplever at de ikke har fått nok informasjon om denne tjenesten. Samtidig etterlyser alle informantene om et mer individuell og kvalitetssikret karriereveiledning. Videre etterspør de flerkulturelle kompetanseheving for karriereveiledere. En kan konkludere med at ungdom er i en sårbar overgang, og har dermed behov for støtte, informasjon, oppfølging, karriere- og læringsaktiviteter som fremmer erfaring og økt innsikt i deres valgprosess. Oppgaven avsluttes med å peke på veien videre, samt aktuelle forskningstematikk med blikket festet på framtiden. | |