| dc.description.abstract | Studien er en kvalitativ undersøkelse, som handler om psykososial fungering hos skolebarn med dyspraktiske vansker. Studien belyser følgende problemstilling: Hvordan kan god psykososial fungering fremmes hos grunnskoleelever med dyspraksi? For å svare på dette har jeg samlet to datasett ved bruk av to ulike metodiske innfallsvinkler. Det første består av 16 forskningsartikler og er innhentet gjennom en litteraturstudie med systematisk tilnærming. Det andre datasettet kommer fra semistrukturerte dybdeintervjuer med fem informanter som har arbeidet med elever med dyspraktiske vansker. Innenfor et økologisk utviklingsteoretisk rammeverk har forskningsartiklene og informantenes beskrivelser deretter blitt analysert og tolket i lys av ulike retninger med en salutogen orientering. Det vies særlig oppmerksomhet til begrepene: opplevelsen av sammenheng, resiliens, self-efficacy og health-related quality of life.
Den første konklusjonen bygger på at grunnskoleelever med dyspraktiske vansker er en heterogen gruppe, hvor man prinsipielt sett kan fremme god psykososial fungering på samme måte som man gjør for typisk utviklede barn. Dyspraksi har allikevel noen iboende risikofaktorer, som gjør elever med slike vansker mer avhengig av miljøet for å utvikle og opprettholde en god psykososial fungering. De viktigste faktorene i den sammenheng er blitt knyttet til erfaringer som styrker selvtiltroen og opplevelsen av sosial støtte. Den andre og mest fremtredende konklusjonen er at det foreligger for lite kunnskap og bevissthet om elever med dyspraktiske vansker i det norske praksisfeltet. Dette begrenser handlingsrommet som disse barna har i skolekonteksten, og skaper en kontrast til skolens føringer. Studien bygger opp under argumenter om at elever med dyspraktiske vansker må få helhetlig oppfølging for å sikre en best mulig opplevelse av egen fysisk, psykisk og sosial fungering. Dette forutsetter imidlertid at diagnosen anerkjennes som en vanlig nevrologisk utviklingsforstyrrelse, og at kompetansen på temaet kommer inn i praksisfeltet.
Studien gjenspeiler også at det er et behov for mer og nyere forskning på temaet. Spesielt er det behov for longitudinelle studier og kvalitative undersøkelser, som kan bidra til å identifisere medierende faktorer som virker å fremme god psykososial fungering hos elevene, til tross for de utfordringene dyspraktiske vansker skaper i hverdagen. Denne studien er ment å være et lite bidrag til dette. | |
