«Forstå meg når jeg er ute av meg!» - En kvalitativ studie av hvordan spesialpedagoger forholder seg til barn som viser utagerende atferd i barnehagen

Abstract

Formålet med denne studien er å få mer kunnskap om hvordan spesialpedagoger forholder seg til barn som viser utagerende atferd. Vi har benyttet oss av kvalitative intervjuer for å finne ut mer om dette. Studien har en systemteoretisk forståelse på utagerende atferden barn viser, som vil si at vi ser på relasjonen til barnet og spesialpedagogen som en sentral del for atferdsendring. Alle våre informanter hadde erfaringer med å jobbe med barn som viser utagerende atferd, og kunne dermed gi oss et innblikk i deres opplevelser og erfaringer knyttet til dette. Problemstillingen vi valgte oss er følgende: «Hvordan forholder spesialpedagogen seg til barn som viser utagerende atferd i barnehagen?». Da vi ønsket å vite mer om informantenes forståelse av utagerende atferd, hvordan de håndterte det, samt hvordan de gikk inn for å skape gode relasjoner med disse barna, valgte vi oss disse forskningsspørsmålene:

1) Hvordan forstår spesialpedagogene begrepet utagerende atferd og hvordan håndterer de utagerende atferd som oppstår i barnehagen? 2) Hvordan forstår spesialpedagogene begrepet god relasjon og hvordan går de frem for å skape gode relasjoner med barn som viser utagerende atferd? Flere informanter beskriver utagerende atferd som en måte barn gir uttrykk for vanskelige følelser slik som sinne eller frustrasjon. Disse følelsene kan vise seg gjennom fysiske uttrykk slik som spark eller slag. Begrepet utagerende atferd oppleves også som problematisk av enkelte informanter, da det tar bort fokuset på hva som ligger bak atferden. Det kommer også frem at disse barna har behov for hjelp med å håndtere vanskelige følelser. Dersom barnet er i ferd med å skade seg selv eller andre gjennom utagerende atferd, forteller flere spesialpedagoger at de er nødt til å fysisk holde barnet. Viktigheten av det å finne roen som voksen er også noe som løftes frem av flere, nettopp for å kunne hjelpe barnet med å roe seg ned. Det vises til at gode relasjoner handler om tillit, gjensidighet og anerkjennelse. Informantene forteller til at det å ha gode opplevelser sammen med barnet er viktig for å skape gode relasjoner mellom barnet og den voksne. Ikke minst er det viktig å akseptere alle barnets følelser.