| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i utfordringer knyttet til frafall i videregående, en utfordring som får konsekvenser på individnivå så vel som på samfunnsnivå. På bakgrunn av bekymringsverdig høye frafallstall i det norske samfunnet, sikter denne studien mot å undersøke hva som ligger bak disse tallene. Formålet med studien er å få dypere innsikt i frafallsproblematikken fra ungdommenes perspektiv, gjennom deres egne beskrivelser av hvordan de opplever ulike utfordringer i skolegangen. Følgende problemstilling er derfor: «Hvordan beskriver ungdom utfordringer knyttet til å fullføre videregående?». Problemstillingens relevans vil bli forankret i forskning, rapporter og et teoretisk grunnlag som belyser ungdomstilværelsens ulike sider.
I denne studien var ønsket å undersøke ungdommenes subjektive opplevelsesverden, og min vitenskapsteoretiske forankring tar derfor utgangspunkt i fenomenologien. Det ble derfor et naturlig valg for meg å innta en kvalitativ tilnærming i mine forskningsmetoder. Det har blitt utført intervjuer av fem ungdommer som på bakgrunn av et kriterieutvalg oppfylte bestemte krav som sikret at de var relevante for å belyse studiens problemstilling. Intervjuene og tilhørende analyse dannet grunnlag for følgende fem kategorier: skolen som arena, ulike syn på årsak, fellesskap og utenforskap, lærerrollen og «det er jo forventa». Disse kategoriene har til hensikt å belyse temaer ungdommene selv oppfattet som viktige tilknyttet deres utfordringer med å fullføre videregående.
Funnene forteller for det første at skolen ikke bare er en fysisk arena, men det er noe ungdommene også berøres av emosjonelt. Et fellestrekk ved informantene er at de har opplevd eller opplever skolegangen som utfordrende, mens årsakene bak oppfattes ulikt. Noen av ungdommene gir seg selv skylden for at skolen er vanskelig, mens andre opplever at skolen er den skyldige. Funnene forteller også at skolens sosiale aspekt er av stor betydning for skoleløpet, men beskrives både som en ressurs og en begrensning. Lærerrollen ble også tillagt stor betydning, og blir beskrevet som et trygt fundament i skolehverdagen og en forutsetning for å gå på skolen. Samtidig ble dårlige erfaringer med lærere og mangel på kunnskap og forståelse rundt ungdoms psykiske helse, løftet som sentrale utfordringer. Press var et gjentakende uttrykk fra ungdommenes side, og ble beskrevet som opplevde forventninger i samfunnet knyttet til utdanning og fremtid. Oppfatningen av hvor forventningene kommer fra ble imidlertid skilt mellom skolen og samfunnet, men felles var at de preget ungdommenes liv i sin helhet.
Funnene forteller oss at samfunnets overordnede verdier og holdninger er preget av en grunntanke om at nøkkelen til fremtiden er utdanning, og kan skape en ond sirkel for mange. Skolens innhold ser ikke ut til å samsvare med ungdommenes faktiske behov, noe som kan resultere i et selvforsterkende fravær fra skolen. Ungdommenes opplevelse av å ikke strekke til på en viktig arena ser ut til å kunne resultere i at en nærliggende løsning blir å fjerne seg fra kravene. | |
